er ofte det vi mennesker kan samtale og samle oss om. Ofte i en slags forunderlig fellesskapsforståelse.
For har vi ikke noe annet å snakke om, så tyr vi gjerne alle til dette med eller om været! Det er liksom noe som angår oss alle og som ingen berettiget kan si at vi ikke har noe med. Og vi står spesielt sammen for å overleve når naturturkreftene viser sin makt. Vi værer faktisk noe som er utenfor vår menneskelige evne og makt til å kunne beskytte oss mot. D
Det gjelder faktisk vårt være og en slags ytre trussel mot vårt eksistensgrunnlag. Ja, både vårt liv og alle de materielle tingene vi omgir oss med og har samlet i hus, hytter, naust, skur og andre oppbevaringsplasser. Alle disse tingene som etter hvert og spesielt for Ola Dunk, er blitt et slags ÆRE-VÆRE i rikdom og velståenhet.
Sist søndag gikk metrologene ut med EKSTREMVARSEL for de nordligste fylkene. En litt aggressiv og hissig type med navnet "ASK" ble fortalt å være på tur, og folk ble ad-vart mot å gå utendørs på tirsdag, d.v.s om noen timer.
I skrivende stund er det nok han som er på vei,gjennom et godt hørbart vindsus i ei kull svart natt utenfor mitt stuevindu mot sør. For litt siden kom piskende regn mot vinduer, der mørket er stengt ute av lyse persiennere som er sluppet ned omtrent som et slags vern mot både mørket, vinden og regnet. Tok for litt siden en rask tur ut på min veranda, og kunne høre bruset fra sør-vest og Lofothavet inn Buksnesfjorden.
Min nabo på den andre siden av denne vertikaldelte boligen, har styrt og tjoret alt fast utenfor huset i dag. Marmorplaten på mitt utebord, bekymret hun seg litt for selv etter at vi hadde lagt denne plant ned i bakken:
"Tenk, om denne tar av fra bakken og kommer susende gjennom luften!!!"
Vel, er ASK så sterk og infernalsk,så er det vel lite som står i vår makt å gjøre noe med. Vi får bare håpe at ikke ASK er spesielt opptatt av å knuse marmorplater.
Jeg skal i allefall ikke gråte over det, slik min avdøde mor gjorde da min nesteldste søster kjørte vogna med meg opp i med full guffe inn i ei mormorplate på et bord hjemme. Platen veltet og kunne ha truffet meg, men fallt på golvet og gikk i tusen knas.
Uttakleiv
Lofot vær
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar