EN NY BEGYNNELSE - DER FORTID OG FRAMTID MØTES

Dette tok tid? Ja, jamen gjorde det det! Å laste opp en videosnutt for første gang er min utfordring nå i kveld. En video fra julen 2009, som nå er historie og fortid. "Bestemor" er i en prosess der hun stadig prøver nye ting. Kaster seg på "dybda" uten å vite om hun klarer å "trå vannet?" Jo, det går framover! Sakte, sakte - men det går framover! Fortid og framtid har møttes. Nå er de venner, til og med. Det er godt å se en god begynnelse... ... og la fortidens erfaringer om livet fortelle og bekrefte, at "skapelsen" varer evig! Vi er underveis i en prosess mot det mer fullendte eller fullkomne. Dagene er blitt lysere og opptimismen mer rådene i hverdagen. For helsen. For kjærligheten og for livet. Også for å våge og gå over barrierer og grenser, vi kanskje vegret oss for og slik kom i fare for å kneble våre egne liv.Jeg er i en prosess, der kraftløse hender, likevel har satt seg fore å løse alle knebler! Fort går det ikke, men, jeg skal komme i mål, snart! Så VELKOMMEN 2010! Med lysere dager, mer glede og ny energi! Veien framover er utfordrende og spennende,men, jeg tar i mot deg - hva du enn måtte gi! Min livsvev skal ha toner fra hele farvespekteret, ikke bare det svarte eller hvite. Lille Beth har meldt sin ankomst på besøk, kanskje nå i helga! Det blir litt koselig for ho gamle mor. Er jo blitt så veldig "barnløs" og relasjonsløs etter at alle bare forsvant. Savner dere alle, på godt og ondt. Sånn er det bare. Må nok plassere meg mer sentralt og nærmere - (antagelig langsiktig)ja, for å ha litt mer kontakt med barn/barnebarn. Dog ikke for`nært. Man er liksom kommet i en egen klasse når en har passert de magiske 60, der harmoni, stillhet, ro og et lavere tempo er blitt et "must." De unge får kjøre sitt eget løp med "tutt og kjør" - jeg orker ikke lenger å prøve og tilpasse meg i forsøk på "å henge på!" Stadig kommer bekreftelsene på Forkynnerens ord i kapittel 3 tilbake som en slags livsvisdom om at alt har sin faste tid i livet. Synes personlig at det er koselig å være sammen med barn i alle aldrer og å leke med dem, men, ikke barn lenger i for store doser. Jeg blir fort sliten av barn. De er svært energikrevende, noe jeg ikke tenkte på før. Også ok å være sammen med ungdom, men, også de bare i passe porsjoner. Man legger de ulike fasene i livet bak seg og går over i andre faser som krever annet innhold enn det passerte. Jeg ønsker derfor heretter bare å være som "en stille flyplass" for spredte mellomlandinger i barnas/barnebarns og potensielle svigerbarns liv.Tror heller ikke det er bra å tråkke for nært inn på hverandres territorium. Dette har nok også med respekt for hverandres integritet å gjøre. Dette var bare noen spredte nattanker i tillegg til det å dele et øyeblikk med dere fra julekvelden med lille Lilja i sentrum. Hennes aller første og bevisste jul der pakkene er i fokus.