fredag 29. januar 2010

MENS DAGENE GÅR...

Motivet jeg fant på kirkegården da jeg gikk ut for å fange noen bilder av "ASK."



Utrolig hva andre omgivelser, nytt design og fremfor alt farger kan gjøre i vår hverdag og tilværelse! Vi må bare tør å ta fargene i bruk og også finne oss bekvem med det vi velger.

Prøvde først en blogg med svart bakgrunnsfarge...
... men, om det er ganske tøft, så ble det faktisk for svart,mørkt og dystert til det nye året. Ett år fylt av tro, håp og også mitt ønske om å finne den rette mannen og den store, stillfarende kjærligheten - gjennom et vennskap som utgangspunkt. Jeg har møtt lidenskapens slikkende flammer før, og sett/skjønt at den ikke nødvendigvis ikke har noe med kjærlighet å gjøre.Lidenskapen har kun en målsetting:Dette å alene tilfredstille seg selv så lenge det finns grunnlag for en ild. Kjærligheten må ikke fyres, den oppfyller seg selv, ja, også på de dagene det er vanskelig å få fyr på bålet.

På en bordkallender om vennskap som jeg fikk fra min niese Vibeke for noen år siden vil jeg sitere:

"Jeg har lært at det å ha en venn er den reneste av alle Guds gaver, for det er en kjærlighet som ikke kan betales tilbake." (Frances Farmer)

Jeg lovet i en tidligere blogg i dette nye året, at jeg skulle begynne å ta hele fargespekteret i bruk,i mitt hverdagsliv. Faktisk inspirert av himmelen når en ny morgen har grydd fram. Et fantastisk syn, nesten så en kunne begynne å grine av glede over skapeverket.

"Vi lever i nåtiden,drømmer om framtiden, men, evige sannheter lærer vi av fortiden. Er det ikke fantastisk å tenke på alle tingene vi skal finne ut av?" (Lucy Maud Montgomery)

Gi gjerne ei tilbakemelding om mitt nye design av bloggen.

mandag 25. januar 2010

VÆR, UVÆR, VÆRE; IKKE VÆRE ELLER ÆRE - VÆRE

Dette med vær, uvær, å være, ikke være eller ære-være -
er ofte det vi mennesker kan samtale og samle oss om. Ofte i en slags forunderlig fellesskapsforståelse.

For har vi ikke noe annet å snakke om, så tyr vi gjerne alle til dette med eller om været! Det er liksom noe som angår oss alle og som ingen berettiget kan si at vi ikke har noe med. Og vi står spesielt sammen for å overleve når naturturkreftene viser sin makt. Vi værer faktisk noe som er utenfor vår menneskelige evne og makt til å kunne beskytte oss mot. D

Det gjelder faktisk vårt være og en slags ytre trussel mot vårt eksistensgrunnlag. Ja, både vårt liv og alle de materielle tingene vi omgir oss med og har samlet i hus, hytter, naust, skur og andre oppbevaringsplasser. Alle disse tingene som etter hvert og spesielt for Ola Dunk, er blitt et slags ÆRE-VÆRE i rikdom og velståenhet.


Sist søndag gikk metrologene ut med EKSTREMVARSEL for de nordligste fylkene. En litt aggressiv og hissig type med navnet "ASK" ble fortalt å være på tur, og folk ble ad-vart mot å gå utendørs på tirsdag, d.v.s om noen timer.

I skrivende stund er det nok han som er på vei,gjennom et godt hørbart vindsus i ei kull svart natt utenfor mitt stuevindu mot sør. For litt siden kom piskende regn mot vinduer, der mørket er stengt ute av lyse persiennere som er sluppet ned omtrent som et slags vern mot både mørket, vinden og regnet. Tok for litt siden en rask tur ut på min veranda, og kunne høre bruset fra sør-vest og Lofothavet inn Buksnesfjorden.

Min nabo på den andre siden av denne vertikaldelte boligen, har styrt og tjoret alt fast utenfor huset i dag. Marmorplaten på mitt utebord, bekymret hun seg litt for selv etter at vi hadde lagt denne plant ned i bakken:

"Tenk, om denne tar av fra bakken og kommer susende gjennom luften!!!"

Vel, er ASK så sterk og infernalsk,så er det vel lite som står i vår makt å gjøre noe med. Vi får bare håpe at ikke ASK er spesielt opptatt av å knuse marmorplater.

Jeg skal i allefall ikke gråte over det, slik min avdøde mor gjorde da min nesteldste søster kjørte vogna med meg opp i med full guffe inn i ei mormorplate på et bord hjemme. Platen veltet og kunne ha truffet meg, men fallt på golvet og gikk i tusen knas.

Uttakleiv



Lofot vær

søndag 24. januar 2010

DET EVIGE TEMA: Været

Traff noen "allrighte" dyr også som var ute på markere i midten av november.



Naturen på Støver er vakker.




Bertneselva




En blek høst de siste dagene før den forsvinner.




Da den første sneen kom i oktober.



Ut mot havet.




Lysjakt




En tidlig morgen på fotojakt mot lyset gjennom en kirkegård.







Det har frosset på...




Her er det såpeglatt.




En tidlig morgen på fotojakt.




Vi aner solas tilbakekomst under horisonten.




Buksnes skole badet i måneskinn i begynnelsen av advent 2009.




Dagen er næra...



Morgenlys1.



Morgenlys2.




Dagen nærmer seg.




Tidlig morgengry ca. kl.7.00-7.30 mot syd.




Morgengry mot syd.




Morgengry fra mitt stuevindu.


Lofotlandskap tatt mot sør mot Ballstad.



Vinterlandskap i Lofoten tatt mot nord- vest mot Leknes.



I dag har jeg planlagt å holde meg til to tema og hovedsakelig i bilder: Nemlig naturen og været. Både førjulsvinteren og januar måned i det nye året har vært fantastisk, tross den berømte og fordømte mørketiden. Men, i dag søndag sendes det ut EKSTREMVARSEL for Nord-Norge. ASK er på tur og skal visstnok være en aggressiv kar og utrolig sterk.Hans styrke kan visstnok komme opp i 30 knop i kastene.Huttemæ tu, her gjeld det å holde seg innendørs og godt utstyrt med bjørkeved og massevis av stearinlys - om strømmen skulle komme til å bli borte.

Buksnes kirke som bare ligger et steinkast fra her jeg bor. (Ca. 2-3 min. gange.)

mandag 18. januar 2010

 
Posted by Picasa

OPERASJON UTSATT PÅ UVISS TID

 

Så ble planlagt operasjon på onsdag, nok en gang utsatt. Leddgiktsplagene i hendene, håndledd og skuldre er litt heftige fremdeles - og det ville være umulig å kunne bruke krykker. Hadde vært fint å bli ferdig med denne operasjonen, men, det er ok. å kunne være litt mer "pigg" og kanskje til og med få trent seg litt opp før jeg mer eller mindre blir sittende på rompa i 6-8 uker.

I går kom Eva overraskende på besøk. Ga seg god tid - og vi ble sittende og prate en hel masse om alt mellom himmel og jord. Jeg skal begynne å trene sammen med henne igjen på Friskhuset, så kommer vel formen.

Jo, jeg skal bli "flink" og forhåpentlig snart sprudle av energi og livsglede. Det har dessverre ikke vært slik, etter den fæle og langtekkelige influensaen som inntok meg de siste dagene av mitt 59. år. Å bli 60, ble slik og oppleves som rene lidelsen. Føler meg tynt, men, det lysner smått om senn i tunnelen. Ingenting skal få lov til å stresse meg. Har overlatt til økonomisk rådgiver på kommunen å hjelpe meg med siste bit av å komme ut av en vanskelig økonomi, så nå er alt på gli for å kunne bli fri - fra "gjelds-slaveri!" Jeg ble uføretrygdet 100 % fra 1. november og reduserte mitt utkomme med ca. 50 %. Ingen ting kan bli verre, likevel. Huset i Dyfjord skal Linn overta formellt sett så fort som mulig. Godt å få bort noen byrder.

Dagene har lysnet og sola er på vei opp over horisonten dag for dag. Det har vært nydelige, men svært kalde dager fram til i går. Et lavtrykk med gråvær og masse vind, kjennes derfor ekstra på gikta! Prøver å gå turer likevel, da bena er fritatt de tidligere plagene. Smerter og hovne ledd, er så lokalt denne gangen. Bare i armer, skuldrer, håndledd, nakke og hender.

Ingrid ringte overraskende forleden dag. Vi snakker mer og mer sjelden. Er blitt slik, uten at de antagelig ikke har skjønt grunnene, eller at noe var rive, ruske galt. Jeg skal ikke tvinge noen til å forstå ting de ikke er i stand til å fatte og begripe som noe som har med dem selv å gjøre, som har gitt sår. Det føles som om vi befinner oss på hver vår klode, men, jeg er sluttet å sørge over virkeligheten om dette. Og jeg har det bra etter at jeg forsonet meg med at mine søsken var de som la grunnlaget for all hets og fordømmelser av meg, som fikk vonde konsekvenser for min absolutte og helt totale livssituasjon. I dag gjør det meg ingenting. Fortvilelsen og naget er borte. Det som har skjedd, har skjedd og kan ikke forandres.
Posted by Picasa

MINNEBOK FRA 17.MAI 200

En rent værmessig nydelig dag...



...men, det kan bli slitsomt for oss "små" og man kan bli både ganske trist og lei selv om det er 17.mai og nasjonaldag.


Smil, da vel folkens!


Opp med humøret Ariel, vi har jo bunad og finstasen på, sier lille Lilja!


Virkelig trist og få ødelagt humøret så til de grader på en slik heftig dag!





Emmelinn har hentet en serviett/lommetørkle som storesøster Ariel synes å trenge nå...


For det er godt å gråte og virkelig få sagt fra når det er noe man er misfornøyd med!






Ariel har lånt bestemors sko...


Lille Emmelinn Aurora som blid og fornøyd og uvitende om hvor liten hun er her viser hvor stor hun er!


Det begynner å bli lenge siden...
... bestemor Sol på trilletur i 17.mai -tog 2009 med Ariel og Emmelinn på Gravdal.

søndag 17. januar 2010

NOEN MIMRE BILDER FRA SIST VÅR/SOMMER

DAGEN ER 17. MAI- 2009




Lille Lilja ser litt forundret ut opp mot flagget der oppe..




"Er jeg ikke fin?" (Har vært i bestemors garderobeskap...)




Beth tar av




Linn




Linn og Beth i luftige 17.mai sprett




Tante Linn instruerer Natalie




Litt av et hopp, Natalie




Se, Natalie letter...




Linn i sprett og hopp...




"No skal æ vise dæ Kristin"...




"Sånn her gjør man det, Kristin..."




Kristin i luftig hopp



Beth og Natalie



Ariel Viktoria




Emmelinn og Ariel på 17.mai




Grille mor



Lille Beth venter på grillmaten






Natalie spiser grillet maiskolber




Kristin på helsestasjon med lille Lilja




En sulten og glupsk Kristin...




Linn på mammas solfylte veranda




Kristin i matfatet


Kristin og lille Lilja




Natalie på bestemors kongelige veranda



Ariel...




Nesten hele "jente-regimet" Mørch...




Linn med Emmelinn på fanget,Ariel i midten og tante Beth



Lille Emmelinn