Vinteren har krøpet helt på bakkenivå nedover de høye fjellene som er min utsikt. Med, røde, orange -gule blad på bjørk og rogn fremdeles, har ikke høsten helt gitt slipp og et blekt solstreif sveiper over min nye dag her i Kirkeveien. Øyeblikket er fredelig, likevel så fylt av noe i et slags forandringens lys. Vet ikke om jeg egentlig ønsker det? På gode og smertefrie dager som denne, har jeg det så bra her. Naturen alene, gjør meg så sæl og metter meg på en uforklarlig måte med all sin estetikk som berører min sjel, så fullkomment. Værmessig skifter øyeblikkene raskt. Sola forsvinner og kong Vinter sender en haglbyge som pisker med mot bakken! "Her er det makta som rår!"
"Overmakta," tenker jeg og vet at jeg bor på gal breddegrad. Men, jeg er blitt så enormt knyttet til Lofoten. Lofoten er blitt et slags fristed for en trett og såret sjel. En slags nødvendig balsam, hvor tanker og følelser fra en svunnen tid, har funnet hvile og fred. Fred overfor alt, jeg ikke kan gjøre noe med.
Jeg har ei lita uke til å pakke nødvendig utstyr til mitt opphold på Valdnesfjord Helsesportsenter 10 dager sammen med rauma- gruppa fra Bodø/omegn. Ser fram til dette. Drar til Bodø torsdag i neste uke, og rekker å treffe Linn som er på ukesamling der. Har booket meg inn i "Glasshuset" på fredag 16/10 for å selge min CD- singel, "OM."
Lørdag 17. okt. skal jeg være på stand sammen med Bodin kirkes representanter for TV- aksjonen søndag. Skal framføre diktet "OM" som går på dette med medmenneskelighet, omtanke for hverandre som mennesker i en kald, nødtrengende, krise og katastroferammet verden. Håper på NRK`s lokale radiodekning og har bedt om å få spilt CD- singelen på radio i forkant av Tv- aksjonen. Får se - om Tone Kunst kan oppfylle mitt ønske. Hun er sjef for NRK, Nordland. Får bare krysse fingrene.
Ute hører jeg at postboks lokkene klapper, så det er tid for å hente post og så ta min daglige tur for å holde maskineriet i gang.
Myke klæmmer fra bestemor til alle bestemorjentene mine, og selvsagt også til mamma-jentene mine. Håper at influensaen som har plaget dem alle, er over både i Bodø, Vadsø og Dyfjord.
Heisann mamma.. Var nok bare en forkjølelse som tok tak i meg, influensaen varer vel lengre? Ikke det at to dager borte er lenge nok fra jobb altså... Gleder meg til å se deg igjen, ta vare på deg selv, kanskje sees vi i neste uke? Skal se hva lønningsslippen bringer av gleder og sorger, det er dyrt å ta seg ferie ;)
SvarSlettKlem!