Absolutt alt som kunne gå galt, gikk galt denne uken! Så dette ansiktsuttrykket har nok preget meg hele uken: Bekymring og masse fortvilelse.Sinnsstemningen har variert mellom høytrykk - og lavtrykksrygger. Har forsøkt å beholde roen og troen på, at alt skulle ordne seg på side 79 - og det holdt så vidt. Men, bare fordi jeg fant ut at jeg måtte roe totalt ned hvis jeg ikke skulle ekplodere av all denne dynamitten jeg stadig har måttet putte under tunga, faktisk for å orke hjertesmerten fra en vanskelig passerbar åre til hjertet. Det er vanskelig å fatte eller godta at en ikke lenger er 17 og at kroppen og maskineriet har sett sine beste dager. Også " hardisken" er puttet full av "søppelpost" - som gjør at hjernen arbeider nokså tungvint og tregt. Hver celle i kroppen synes å ha lagret mye av denne søpla og giften, og her må det skikkelig ut-renskning til !
"Æ begynner i morra - e min motto!" Slik har jeg iallefall en visjon å stå opp til daglig, og det holder antagelig livet ut. Om jeg ikke kan huskes noen år etter min død som annet en en "drømmer eller litt forskrudd visjonær" -er ikke det så ille.
Hva som har gått galt - orker jeg ikke å spole tilbake til. Men, det som berget dagen til sist i dag, var at jeg fikk lov og sitte å være "storsinnet og trøstende" overfor "glipp" fra de som skulle trykke CD- coveret. Tok det nesten som en gave å kunne bestemme meg for å bare kansellere alle mine planlagte foretak nå i helga. Det betyr at dette er blitt for stressende for meg og at mitt hjerte har sagt fra. Jeg må stå meg selv nærmest nå for dette "medmenneskelige," ikke gjøre dette over mitt eget lik. Det blir for dumt.
Jeg trekker pusten dypt - og bestemmer at dagen i morgen heller ikke skal få lov å stresse meg. Alt skal være i mitt tempo og hvor jeg skal lytte til mitt eget hjertes anbefalinger...
... og det skal bli "Sol ute og Sol inne, sol i hjertet og sol i sinnet, Sol, bare Sol."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar