fredag 30. oktober 2009

FRA VALDNESFJORD HELSESPORTSENTER

Tirsdag 20. oktober ankom jeg Valdnesfjord Helsesportsenter for et opphold på ni dager med trening for å komme i litt bedre form før operasjon av høyre fot, som skal skje 9.nov. Vinteren har begynt å ta over med kulde. En svært blek ettermiddagssol tar i mot oss når vi ankommer.

Vi blir utstyrt med et lilla kort med gruppenavn REHAB og vårt fulle navn, og dette kortet må vi ha synlig på oss for å vise identitet og gruppetilhørlighet. Gruppa vår talte ti stykker, og her er noen av gjengen som er ute og trener stavgang.


Rimfrost og sne på de høyeste fjellene. Så er vinteren et faktum allerede i slutten av oktober her.
Her er "bua-gjengen" eller nikotin-slavene som var henvist til denne luksis- suiten som faktisk ble flyttet to ganger under vårt opphold. Her satt vi med stearinlys og oljelamper og nøt røyken .



Her var vår faste plass (bord) i spisesalen der vi spiste både svært godt og lenge til faste tider om dagen etter flotte treningsøkter. Mye god humor ble også servert her under måltidene våre




Kristin og lille Lilja kom på søndag og hilste på bestemor sammen med Kristins nabo. På Sørfold samfunnshus treffer vi også Hilde og lille Edward - som vi siden drar hjem til og drikker te hos.






Helsesportsenteret hadde et nydelig turterreng med mange utfordrende turstier/ områder vi kunne benytte oss av.




Eva Gjertsen fra Vesterålen har tatt trappeturen sammen med meg denne ettermiddagen.




Den siste dagen etter innendørsøkta med trening på ergometersykkel, gikk jeg turstien langs elva bort til senterets gapahuk i nydelig sol og vintervær. På veien møtte jeg disse turgåerne.




Vi avslutter dagen og oppholdet på Helsesportsenteret ute ved senterets gamme der vi "lunsjer" med varme pitabrød, lakseburgere og salat. Tormod fra Sortland som er gammel "speidergutt" gjør opp ilden på grua under tilsyn av Turid fra Tromsø.




Og her er to av senterets fantastiske instrktører (fysioterapeuter) som ledet oss gjennom alle treningsøktene og uten-dørsaktiviteter. En stor takk til dem for et fantastisk bra opphold der.













fredag 23. oktober 2009

BADEGJESTENE TIL BESTEMOR...


Det er lenge siden bestemor har sett noe til disse badegjestene i Kirkeveien 27? De reiste på ferie til Finnmark og bare ble der oppe! For i Dyfjord fant de jamen ta meg, et nytt "bestemor- badekar" og da var det jo like å bli der og bade, mente Ariel og Emmelinn.




Nå har bestemor bare minnene om de to små badenymfene som kom innom og tok kveldsbadet
når de hadde vært på "Løkta-tur" og var litt små-skitten. Bestemor savner dere veldig. Dette var bare en liten helgehilsen til Emmelinn, Ariel og mammam og pappan i Dyfjord.
Stor klæm fra bestemor.

lørdag 17. oktober 2009

BROBYGGING...

Broer og brobygging har alltid fasinert meg. Både det arkitekturiske ved dette og det symbolske.
På besøk i Bodø hos familien Kristin, kjørte vi på søndagstur til Saltstraumen, og der fant jeg min bro. En storslagen sak over verdens største malstraum. Fasinerende syn, både broen og denne levende malstraumen - der folk i hopetall sto på bergene rundt straumen og fristet fiskelykken. Renere sei, kan en vel knapt finne. Et fantastisk sted, ja, der jeg faktisk tror å kunne ønske å slå meg ned på! Naturen her var storslagen: Fjell, hav, skog og passe avstand til byen og barn og de to bestemorjentene mine.


Tenker på en sang fra 70-tallet med Simon and the Garfunkel: Brigde over trouble water...
En "ever-green." Å skrive noe poetisk om undersjøiske tunneller som overtar brofunksjoner, synes fjernt.

Det er bare fullkomment vakkert rundt Saltstraumen, et eldorado for både mennesker og dyr. Det skriver til og med måkene under på, der de kokkelurer, tagger på svabergene og legger igjen sine visittkort når de er mette og gode etter et ferskt måltid med sei. Også jeg elsker fersk sei.

Hallo! Jeg vil til Saltstraumen. Finn et hus til meg der, folkens - et hus som kan romme ei "sprø bestemor" fra Lofoten - som har sine oldemoraner nettopp i Salten.

fredag 16. oktober 2009

KOMMER TID; KOMMER RÅD...


Ja, det sies så - og jeg velger å tro på dette.

Sneen og vinteren er borte, til og med oppe på de høyeste fjellene. I går da jeg kom ut ytterdøra, slo omtrent det milde, varme været mot meg. Ja, litt overdrevent - selvsagt, for sååå varmt er det ikke. Men, etter kalde dager med vind, sne og temperaturer ned i -5, hadde gradestokken faktisk krøpet opp til hele +13 grader!

I dag har jeg bestilt sol, men, foreløpig er det bare et faktum innendørs. Jeg har sovet lenge og ble vekket av styr utenfor huset. Disse ALT-BOX- karene er i gang, så nå går det vel ikke så altfor lenge før jeg får et raskere nettverk og slipper å bruke tid på bl.a dette med nedlasting av bilder til bloggen min.

I dag skal jeg pakke til oppholdet på Helsesportsenteret. En nøktern pakking uten altfor mye unødige klær. Er mester i "overpakking." Reiser ikke før tidligst mandag, men, sannsynligvis vil jeg gå glipp av to dager. Er ikke i bra form, og det er dette hjertet som plager med smerter. Blir det verre, kommer jeg til å kontakte legevakt. Irriterende om jeg også denne gangen når jeg skal på opptrening - må si fra meg oppholdet. Krysser fingrene for at det bare er "stress" som gjør at jeg føler meg så uvel. Men, det har vart en tid nå.


Jeg er gla`for at Linn er på bedringens vei nå (på vei hjæm til Dyfjord i dag) etter ei slitsom uke i Bodø på studiesamling med en kjempe bihulebetennelse og hodepine.

CD- en ligger klar til salg, men, jeg kansellerte alle planer for helga av hensyn til helsa...

... kommer tid, kommer råd.

Og plutselig etter en kort regnskur - er himmelen blå og solen skinner. Flybillettene til Bodø er bestilt til siste fly fra Leknes til Bodø på mandag kveld. Overnatter hos Kristin og tar tog til Fauske dagen etter.

torsdag 15. oktober 2009

EI UKE TOTALT PÅ TVERKE!

Absolutt alt som kunne gå galt, gikk galt denne uken! Så dette ansiktsuttrykket har nok preget meg hele uken: Bekymring og masse fortvilelse.
Sinnsstemningen har variert mellom høytrykk - og lavtrykksrygger. Har forsøkt å beholde roen og troen på, at alt skulle ordne seg på side 79 - og det holdt så vidt. Men, bare fordi jeg fant ut at jeg måtte roe totalt ned hvis jeg ikke skulle ekplodere av all denne dynamitten jeg stadig har måttet putte under tunga, faktisk for å orke hjertesmerten fra en vanskelig passerbar åre til hjertet. Det er vanskelig å fatte eller godta at en ikke lenger er 17 og at kroppen og maskineriet har sett sine beste dager. Også " hardisken" er puttet full av "søppelpost" - som gjør at hjernen arbeider nokså tungvint og tregt. Hver celle i kroppen synes å ha lagret mye av denne søpla og giften, og her må det skikkelig ut-renskning til !
"Æ begynner i morra - e min motto!" Slik har jeg iallefall en visjon å stå opp til daglig, og det holder antagelig livet ut. Om jeg ikke kan huskes noen år etter min død som annet en en "drømmer eller litt forskrudd visjonær" -er ikke det så ille.
Hva som har gått galt - orker jeg ikke å spole tilbake til. Men, det som berget dagen til sist i dag, var at jeg fikk lov og sitte å være "storsinnet og trøstende" overfor "glipp" fra de som skulle trykke CD- coveret. Tok det nesten som en gave å kunne bestemme meg for å bare kansellere alle mine planlagte foretak nå i helga. Det betyr at dette er blitt for stressende for meg og at mitt hjerte har sagt fra. Jeg må stå meg selv nærmest nå for dette "medmenneskelige," ikke gjøre dette over mitt eget lik. Det blir for dumt.
Jeg trekker pusten dypt - og bestemmer at dagen i morgen heller ikke skal få lov å stresse meg. Alt skal være i mitt tempo og hvor jeg skal lytte til mitt eget hjertes anbefalinger...

... og det skal bli "Sol ute og Sol inne, sol i hjertet og sol i sinnet, Sol, bare Sol."


tirsdag 13. oktober 2009

Et gufs av vinter...

Jo, jeg har kjent dette gufset den siste uken! Et ubehagelig møte med en kommende vinter. Og jeg blir enormt lei meg...
... for jeg har likt og forsvart denne årstidens helt naturlige berettigelse. Til og med berømmet den.
Mitt hjerte stønner og krymper seg likevel, i en slags stum protest! Jeg ruller den gråe ullhalsen langt oppover både hake og nese og putter en liten hvit tablett under tunga, ja, for sikkerhets skyld. Så går jeg videre, bare litt saktere - mot vinteren og inn i en ukjent framtid mot mitt 60 år i livet.
12.november - en ganske unødvendig dag, tenker jeg i forsøk på en slags selvutslettelse. Jeg vet at jeg ikke har noen rett til å tenke slik; i hvertfall ikke på vegne av alle mennesker som måtte ha entret verden på denne datoen. Heller ikke på vegne av de mennesker jeg har vært en direkte årsak til, og har som har litt mer å fare med. Noen mennesker får meg dessverre helt ustanselig til å kjenne meg så fæl, så brysom, så dum og så lite verdt. Det er selvsagt mine veldig subjektive følelser, men, alle menneskers forståelse og følelser kan jo ikke annet enn å være subjektive. Vi evner lite å føle, skjønne hvilken følelser vi skaper hos andre mennesker gjennom vår væremåte og det vi forfekter og er opptatt av. Til tider omgir vi oss av et "gufs av vinter og bitende frost."
Frost som biter seg fast i både kropp og sjel. Frost som snører halsen, gjør det vanskelig å puste, før varme tårer kommer som en befrielse, forløsende. Etterpå tar den svarte gitaren, som er min aller nærmeste venn i øyeblikk som dette, og Melanie hjelper meg å sette ord på følelsene jeg i et tungt øyeblikk har streifet - uten særlig mye sol:

Momma, momma, I feer you reared me wrong.
I pick up my head, can`t tell where I belong.

Momma, momma, something`s hurting me bad.
I have yearnning foe something I never had.

I can`t understand, it`s too far over my head...
I`m living the life, but I`m really only dying instead.

Sometimes I feel my life has come and then it`s gone
I live in this world but I`m only looking on.

mandag 12. oktober 2009

TIDLØSHET...


På et angitt sted på vår klode -

løper/kjører mennesker rundt
i kapp med tiden -


fordi vi så indelig vel vet`-
om vår forgjengelighet!
Hei- stopp alle klokkene!
I Narvik! Murmansk og Jokkmokk!
I Haparanda og Torino og Bangkok!
La oss være et "alltiders" folk -
i en uendelig tidløshet...
- når tikkene forstummer -
blir livet kan bli et mulig et
kjærlighetens "takk!"
( Nattanker av Sol)

MÅL OG MENING BERGET DAGEN; MEN....

Prøver meg også i dag på dette med bilder og litt tekst. Skal bli flink en dag...
... men, det vil nok ta litt tid.
Har ikke den helt store dagen i dag...

Jeg kom alt for sent i seng sist natt, og sto alt for tidlig opp. Hodepinen som kom gradvis, hadde en god grunn og slik et fantastisk godt utgangspunkt for å bli nokså plagsom utover dagen.
STRESS hjelper dertil ikke så veldig på for å få slikt herk til å forsvinne.
Problemet var å få lastet ned CD- coveret fra MÅL OG MENING til gjennomsyn og å lese korrektur, gi klarsignal tilbake for trykking. Nettverket Tele2, var stadig ute av funksjon - og dette drøyde langt på dag.
Først rundt kl. ett var alt på plass, og jeg kunne løfte bena på bordkanten og slappe av litt.







Ariel Viktoria og William i vinterlig dialog om hva de skal finne på...















Benedikte og William var på besøk hos fam. Linn
i fjor vinter.

Fra v: Benedikte, Linn og Ariel .












Ikke bare enkelt å mestre det å gå støtt med så mye klær på når man bare er ett og halvt år!
Også alt dette hvite som er kommet...
... skjønner ikke helt.


EN GOD OG BEDRE DAG FOR OSS ALLE I MORRA! Det ber æ for...

... natta, alle sammen!

Klæm

søndag 11. oktober 2009

BILDENE TALER FOR SEG SELV...

EMMELINN OG LILJA

De små øver seg i å stå oppreiste og damete i de nye bunadene sine. Godt å ha et tre til støtte.



NATALE BOMMELINA


NATASJA I LUFTIG HOPP


ØVELSE I HØY FLAGGBÆRING PÅ 17. MAI 2009

ARIEL VICTORIA



ØVELSE I Å VURDERE TRAFFIKALE FORHOLD FOR FOTGJENGERE



NATALIE I ØVELSE MED KONSENTRERT NUDLE-SPISING






BETH ØVER SEG PÅ Å TRAKTE KAFFE PÅ MORS KJØKKEN




BETH ØVER SEG PÅ HEKSEHOPPENE OG ØNSKER SEG EN SOPLIM TIL BURSDAGEN








BARE ØVELSE SOM SKAL TIL BETH!





"MAN BLIR NO BARE SITTANES Å TÆNKE OG TÆNKE;" SIER HO LILLE BETH

EN KJEMPE BRA FILOSOFI-ØVELSE, ER DET....









"DU HAR VISST RETT! KANSKJE Æ SKA `BLI FILOSOF?"


Vel, bildene kunne ha talt for seg selv ...
... ja, det vil jeg påstå, om noen spør etter tekstene til bildene i min forrige blogg. Jo, dette med tekst var et glipp! Mens jeg skulle ha dem ordnet på plass og skrive tekst, var jeg borti en gal knapp - og vips så var de PUBLISERT!

Men, bildene var så søte, talende og gikk ut på å vise kjente ansikter i ulike situasjoner der de øvde på et eller annet. Eksempel: Natalie som øver seg på ta på skoene og å knytte skolisser!

Det kommer mer i en etterfølger! Har ved "learning by doing" og prøving og feiling gjort noen nye erfaringer, men, langt fra nok!









Et nytt "øve-prosjekt for "bestemor-blogger`n kommer her. Noen sommer bilder og noen litt mer vinterlige. Så får vi bare se om jeg denne gangen klarer å få med tekst og kanskje navn og?

ØVE; ØVE; ØVE,ØVELSE GJØR MESTER?


































































"UT PÅ TUR; ALDRI SUR! Ut på tur....







Lille Lilja heier på bestemor og har tatt støvlan av og har tenkt å prøve og være med på
leken, kanskje?








En liten diskusjon med Natalie som er kvalm og fryser etter bilturen. Det går fort over etter ha fått litt frisk luft.



Vel, til slutt ble vi enige om å gå opp på brua og nyte utsikten over Saltstraumen!

Bestemor ligger også her i tet - og viser veien.