Oppvasken er ferdig - og Bestemor påkoster også det å ta en ren klut og litt Jipp og går over skapdørene på kjøkkenet. Det lukter rent og hygenisk etter at koppkostene og kluter også er lagt i klorin. Hun er fornøyd med sitt verk og ser på klokken som akkurat passerer datolinjen fra 6. til 7.
Den lille flatskjerm-Tv-en står på lydløst. Hun setter på litt lyd og kommer inn i et filmdrama med skikkelig action og mye blod. Hun titter litt overfladisk på filmen, men tankene flakker likevel litt hit og litt dit om ymse ting. De brune panelgardinene av velour som henger over de hvite lingardinene...
"... de skal bort! Her skal alt av lys som er mulig få lov til flomme inn i min stue, gjøres tilgjengelig" tenker hun og hopper opp fra lenestolen. Hun går bort til en stol som hun siden bærer bort til det store vinduet i stuen. Fire panel-lengder hektes av gardinstangen. Hun tar opphenget av lengdene og ruller lengende sammen. En og en. Alt puttes i nederste skuff på en brun reol i stuen. Så går Bestemor tilbake til lenestolen og er fornøyd med sitt verk.
Mobilen ligger foran henne på det runde salongbordet. Død, stille. Den har visst forrådt henne, i kveld.
- Tull, Bestemor! Du har forrådt deg selv. Du er en pyse! En skikkelig gammel og redd og helt avdanket pyse, som ikke tør å leve!
- Hold kjeft! Jeg tør, hvis jeg vil!
- Akkurat! Så vis det da. Fortell og vis hvor feig og pysete du er! Vær ærlig om dette og gjør noe med det.
- Jeg har jo begynt, gjorde jeg ikke det` nylig?
- Hva behager, begynt på hva?
- Å få mer lys inn i tilværelsen, vel!
- Ja, en god begynnelse, Bestemor! Hva er så neste skritt?
Bestemor strekker seg etter mobilen, litt nølende...
- ... brillene, uff, de er på badet!
Hun går ut på badet og blir stående foran speilet. Gransker sitt eget ansikt, inngående, lenge.
- Selvsagt tør jeg, hvorfor skulle jeg ikke våge, sier hun til seg selv, tar brillene og går tilbake til stuen. Klokken er blitt halv ett om natten. Hun snapper til seg mobilen og skriver en melding som sendes ut i en mørk, kald og vindfull natt:
" Ville bare ønske deg ei go` natt. Du har kanskje skjønt at jeg bare er en redd, liten "pysejente." Du får bare unnskylde meg. Sov godt."
( Forts. kommer i neste blogg...)
Koselig rosa blogg dette her... kjenner at jeg blir litt snurt for at du muligens blir skuffa når jeg ringer! Men sånn er det når man venter på den spesielle telefonen. Lykke til!
SvarSlettTull, jeg blir vel ikke skuffet når du ringer...
SvarSlett... det er jo ikke det som står der!
Synes tvert i mot at det er koselig når både du og de andre jentene mine ringer, gamlemor!