Bestemor får ikke tid til å reflektere over dette så lenge, ja, om hun er lettet eller skuffet,over at det ikke var AR som ringte.
Kristin er pratesyk bare. Hun gir uttrykk for sine nye tanker og refleksjoner i og om livet, sitt og barnas være og forteller så om noen nyoppdagede grunner til stabilitet i livet.
"Cv-en min er fin, men, den ser likevel ut som et "nervesammenbrudd," sier hun. Og Bestemor er enig. Hun forteller også om fremdriften i forhold til studier. Det bærer litt videre ut i en liten diskusjon om media og retorikk, og de blir litt uenige om retorikk er et positivt eller negativt ord?
Det er litt igjen av oppvasken, når samtalen er over. Klokka er blitt over 23.00 - og Bestemor kaster seg inn i siste innspurt med tørking av kopper og får dem på plass i skapet, mens, tankene flyr fram og tilbake om dette med å våge og komme en mann for nær mer?
"Skitt, jeg er jo blitt redd eller helt immun overfor det annet kjønn," sier hun høyt!Hun kvekker til ved at hun prater høyt alene, ja, med seg selv. Hva skjer egentlig med henne?
"På den ene siden ønsker jeg et nært forhold, på den andre siden vil jeg ikke det!Vel da må jeg vel bare godta at jeg begynner å prate med meg selv," tenker hun litt resignert, fanden i voldsk.
"Men, AR kunne nok egentlig være den absolutt riktige mannen for meg, og bare noen et lite tastetrykk unna," tenker hun og sukker litt tungt.
(Følg med videre: Vil AR orke å ta kontakt mer med Bestemor, eller vil dette med å prate med seg selv komme til å utarte seg hos henne?)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar