EINERBÆRKRANS PÅ YTTERDØRA

ADVENTSTID 2009

Jeg elsket adventstiden,tidligere. Men, jeg tror at denne spesielle tiden må oppleves i felleskap med andre mennesker, om det skal kjennes meningfullt. Etter at jeg kom fra Bodø har jeg ikke oppsøkt noe fellesskap før idag. En adventskonsert i Buksnes kirke der tre kor samstemt fikk taket i kirken til å løfte seg da "Deilig er jorden" tonet helt til slutt og alle kunne være med å synge. Det ga julestemning.

I morgen skal jeg være kirkevert (-inne.) Ønsker folk velkommen og deler ut salmebøker og puter å sitte på. Jeg skal også lese adventsbønn hvor Andrey akkompanerer med orgeltoner i bakgrunnen. Det blir mitt eneste bidrag denne adventa til menigheten. Kjenner meg tom og lite kreativ - og mine dager er ikke fylt med noen større utfordringer. Jeg hungrer etter lys. Ved ei hver anledning prøver jeg å fange dagslyset, en stakket stund for dagen. Men, ennå to uker til vil dagene bli kortere og mørkere, før sola snur og gir oss lyset tilbake igjen.

Det kjennes som om jeg lever i et slags vakum - en slags tidløshet der lite skjer, utfordrer eller inspirerer. Jeg er bare til som en realitet, ikke deprimert - ikke spesielt glad, men, heller ikke spesielt trist. Det nærmeste jeg kan komme litt takknemlighet og glede, er ved et varmt, salt bad og det å komme meg ut å gå en times tid. Leddgikta plager ganske mye med vonde stive hender spesielt. Så strikkinga går det tregt med, satser bare å få gjort ferdig de tingene jeg har begynt på, blant annet et prosjekt til lille Beth som skulle være ferdig til bursdagen. Kommer sent, men, kommer godt - kanskje!?

Bildene innledningsvis i bloggen er tatt fra min tur i dag ute - og av mitt stuevindu nå i kveld.

Nå skal jeg ha mitt saltbad før jeg går til sengs...

... de små gleder, og i morgen tror jeg både kraft, mot og masse energi kommer til å innta meg!

Etter kirketid skal jeg ut å plukke einer og lage en fin adventskrans på ytterdøra og så skal jeg invitere noen kollegaer fra videregående på gløgg på mandag. Go `natt!