Sånn ser min adventsdekorasjon ut fra utsiden. Man tager va man haver når en skal markere at en venter på jula. Det funker bra. Dekorasjonen er faktisk penere litt på avstand.Jeg satt i går kveld og prøvde å skrive brev til Arnt, men, hendene mine er for vonde til å skrive. På Pc går det greit, men, jeg er fri for blekk på min skriver. Får ikke kjøpt nytt blekk før det dukker opp penger på min konto i form av kontanter overført fra Trumf-konto eller reiseoppgjør fra helseforetaket Helse Nord. Det sies at det tar ukevis å få penger derfra, så kanskje kommer de før jul, kanskje ikke. Men, det er trygdeutbetaling den 14. Det er tungt å ha halvert sitt økonomiske utkomme, etter at jeg gikk over på full trygd fra oktober.
Utgifter i forbindelse med sykdom har dertil vært enormt store denne tiden, så nærmere det å gå konkurs kan en vel ikke komme. Men, det er vel da alt rent klassisk har en tendens til å snu? Når man er kommet til det aller mørkeste. Om jeg nå kan bestemme den dagen, så skjer dette den 21.des. i selskap med selveste sola som tar samme leia, opp av havet igjen.
2010 skal være mitt år! Store deler av livet mitt helt siden jeg ble født i 1949, har gått i 10-års sykluser og har gjerne hatt med flytting tilbake til Dyfjord å gjøre. 1959, klarer jeg ikke å føye inn i et slikt mønster, men 1969, 1979, 1989, 1999.
Jeg mener at mitt liv egentlig starter med flytting inn i nytt hus like før jul 1950? Men, jeg tror at vi var flyttet til Dyfjord året før og bodde i den store "tusen-hjem" brakka på bare to rom og kjøkken? I 1949! Og hvis det ikke var slik, så flyttet jeg i allfall inn i denne begredelige verdenen i 1949! En verden som kan kjennes urettferdig og vanskelig, om man ikke er godt "bemidlet" og har de helt riktige verdslige verdiene på plass og kan inkludere i det "gode, velbemidlede lag."
Målestokken for dette er selvsagt penger.
I sommer lurte jeg virkelig på, om jeg atter en gang skulle tvinges av økonomiske grunner til å flytte tilbake til Dyfjord. Jeg ynkedes over huset som stod der ubebodd og bare forfalt og forfalt. Det var ikke en god tanke og følelse å måtte flytte til Dyfjord igjen. Det gjorde meg derfor glad at Linn ville flytte dit med familien. Det gjorde det dertil mulig for meg å kunne ta mer hensyn til meg selv og ei stadig skrantende helse. Jeg bestemte meg derfor for å gå over på full uføretrygd og å ordne opp i alle økonomiske forhold som ikke var realistisk å kunne betjene på bare trygd.
Og før årsskiftet håper jeg å være i havn med blant annet sletting av studiegjelden. Det har vært tøffe år jeg har lagt bak meg med aleneomsorg etterhvert, med tre barn. Tøffest har det likevel
vært å komme tilbake til Dyfjord og sine egne, og bli så "ugle-sett," fordi en ikke hadde klart å få sitt familieforhold inn i det rette A-4 formatet. Det er ikke sorgen over Kristins far eller det som ble vondt på grunn av Linn og Beths far ansvarsfraskriving overfor meg og barna som har gjort meg ondest. Men, holdningene og forståelsen fra nære mennesker av virkeligheten om livet og det at jeg sto alene. I enkelte situasjoner i livet, må noen faktisk velge dette, uten de helt riktige fassademessige rammene rundt det hele å ha satt barn til verden. Barn, som kanskje av de helt nære omgivelser - blir forsøkt lært å skamme seg over sin egen mor og far! Tror mange barn har like mye å skamme seg over fra både mødre og fedre som utad har de "riktige rammene" rundt sitt liv. Det går ikke på ytre fassader, om dessverre mange også i generasjonen etter meg tror på dette! Det går på indre forhold i både et samboerskap og ekteskap, og ikke på hva man tror å kunne skjule for omgivelsene av både manglende kjærlighet og respektløshet overfor hverandre i mange forhold. Blir mennesker kalde og harde overfor hverandre, blir en kald og hard overfor også Gud. Om skilsmisser sier Jesus at de tillates for våre harde og kalde hjertes skyld. Vi skal ikke være nødt å leve på ei løgn om et ekteskap som bare er blitt til en ytre fassade og for ikke å miste ansikt ut ad. En av mine nieser som giftet seg for bare noen år siden i godt voksen alder, uttrykte til å med å ville gifte seg for ikke å bli som tante Sol!? Vel, det er kanskje en god grunn for noen, men, det kunne jo samtidig være interessant å få høre om "hvordan denne tante er`?"
Jeg ba Gud siste gang jeg flyttet fra Dyfjord, at Han måtte forhindre at jeg noensinne måtte se meg tvunget til å flytte tilbake og leve blant mennesker som ikke sjenerte seg for å vise i både ord og handling, hvor lite menneskeverd jeg hadde. Og jeg er takknemlig for at flytting dit igjen i et årstall som slutter på 9, blir brutt! Det virker som om det har vært rene forbannelsen i mitt liv. Men, man må gå videre i livet, om det ikke skjer uten noen men`- så leges sår med tiden og en forsoner seg med tingene slik de er`, var og ble.
Kvelden er sen og koselig i bare mitt eget selskap. Etter Leknesturen i dag for en del nødvendige ærend på offentlige kontor, var jeg sliten. En liten dupp ble etterhvert til over tre timer, så nå er natten min med brenning av adventslys og ordning av post som skal avgårde i morgen. Jeg har ellers bestemt meg for å ta det bare rolig denne uken her. Vil rydde og ta en overfladisk vask før jeg drar til Bodø. Det bør være litt ordentlig og julekoselig her når jeg kommer tilbake etter jul.
Godnatt til alle som har tatt kvelden for en ny dag, på jobb kanskje. Natt og dag er blitt nokså hipps om haps for meg. Og jeg lar gode rutiner i hverdagen som pensjonist, bli noe det nye året vil få skikk på, når dagene blir lengere og lysere.
Nattsukk - fra bestemor i Lofoten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar