Det er langt mellom "solstreifene i nord" - men her er jeg likevel med en liten oppdatering om hvordan "den bloggende bestamora" har det, som skulle dele tanker med dere. Faktisk så har både tankene og ordene hatt ferie! Så jeg har vært omtrent helt tankeløs, ordløs og dertil ikke hatt "nett- tilgang."
Det er godt å være i Lofoten igjen etter noen uker i Finnmark. Det var rart å komme tilbake til bygda etter fire år i en slags faktisk trivelig "utlendighet" her. Men, nei, med handa på hjertet så har jeg ikke lengtet tilbake til "idylliske Dyfjord!" Stedet gjør meg derimot bare så uendelig trist. Det har selvsagt sine spesielle grunner, og er derfor ikke et blivende sted for meg så altfor lenge. Men, det er greit å ha klart og komme tilbake dit i en slags forsoning overfor alt det vonde som hendte de siste årene der. Det har klart satt sitt absolutte preg på både mitt liv og helsetilstand.
Solen fulgte meg faktisk stortsett, ja, slik jeg ba om. Så i min iver etter å beise vårt hus som var svært trengende for et ytre ansiktsløft, overvurderte jeg min arbeidsevne med resultat i en stor aktivitet i leddgiktsplagene. Et legebesøk og prednisilonbehandling ble nødvendig for å overleve.
Kristin og barna kjørte til Bodø i går med en høyst overpakket bil. Et nytt kapittel med studier starter for henne igjen, og alt faller liksom på plass for Kristin tross raske skiftninger av arenaer i livet. Alt ordner seg for snille jenter, sier hun og trøster også Eva lille når hun er fortvilt over alt dette nye som student etter en del år viet til mann, jobb, hus og husmortjeneste der tre barn i rask rekkefølge kom. Eva har tatt fatt på studier i "selveste Trondhjæm!"
Så er jeg alene i Lofoten og skal starte mitt "voksenliv" uten barna/ barnebarna jeg har hatt i rimelig nærhet. Linn og Børge skal friste tilværelsen i Dyfjord og bo i huset der dette året. Tror de kan få et fint, jordnært år med en nødvendig ro en tid der utdanningen er satt på dagsorden. TVI, sier jeg bare til Linn, Børge, Kristin og Eva lille! Godt at det er litt "tæl" i dere. STÅ PÅ.
Jeg har tenkt å bruke min alenetilværelse på "vettuge" måter og har planene klare fram til nov. Jeg lever i min tro og forståelse av hva som er verdier i livet. Og jeg er i et kreativt hjørne og elsker forøvrig høsten. Så får jeg avpasse livet ja, sånn passe jordnært og passe himmelnært og selvsagt litt barnslig . Går ut i jobb noen timer pr. uke i begynnelsen av november. Først står en forhåpentligvis Hellastur omkring midten av september på dagsorden. Deretter en operasjon på høyre fot. Så skal jeg ti dager til Valdnesfjord Helsesportsenter.
Lille Beth lever i en verden full av kjærlighet som flyr mellom Bodø og Vadsø...
... det leser jeg på hennes blogg. Inn i mellom hører vi hennes og "Winks" stemme på lufta - og jeg tror at de har det bra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar