En ny dag i strålende solskinn, kl. sju om morgenen.

Fant en urt i en sort tepose i ei skuff. Den er kjøpt på Molde Torg. Ingen tvil om hvem som har sendt denne! Den er enten sendt til meg i fjor høst antagelig. Uvilkårlig, blir det mange tanker som går til vår gode, snille og omtenksomme Magnhild som forlot oss alle og dette "jordbruket" i februar?

Da jeg puttet denne urten opp i mitt store bestemorkrus og hellet kokende vann over, begynte denne urteknollen "å leve!" Og fram kom noe hvitt først, så noe roselignende rødt. Jeg drikker urteteen på fastende hjerte, i forvissning om at Magnhild alltid sendte meg noe helsebringende. Også putter jeg den siste CD-en hun sendte meg i Pc-en mens jeg sitter her og blogger: "SORGEN OG GLEDEN" som en hilsen fra Magnhild. (Det er denne Cd- en Mette Marit var med å lage.) Jeg har min egen "lille morgenandakt" i selskap med Kari Bremnes og vår egen kronprinsesse bl. a. og trolig også vår Magnhild, i en annen åndelig dimensjon? Solen, er som Magnhilds nærvær. Hun var et go`værs menneske og en soltilbeder, og hun hatet kulde og sne. Fikk henne til å både "skrante og visne," sa hun ofte. Det siste brevet jeg skrev til henne, var et forsøk på å få henne til å se på både høsten og vinteren på en mer forsonelig måte. Jeg er født senhøstes - og er nok et typisk små- melankolsk høstmenneske som ser livet bakenfor dette nuet, med gode grunner for en hver årstid: Alt har sin faste tid...

... alt som skjer under Himmelen, har sin tid...

... en tid til å fødes, en til å dø, en tid til å plante, en til å rykke opp,

en tid til å gråte, en til å le, en tid til å sørge - en til å danse, en tid til å ta favn, en til la være,

en tid til å lete, en tid til å miste...

... alt skapte Han vakkert i sin tid, også evigheten har Han lagt i menneskenes hjerte.
Jeg skjønte at alt Gud gjør, varer til evig tid. Ingen kan legge noe til, eller trekke noe fra.
(Sitat: Forkynneren)