STILLESITTENDE, ABSORBERENDE...

Høsten er den tiden kreativiteten begynner å krible i meg: og jeg får lyst til å skrive igjen. Men, inspirasjonen kommer liksom ikke. Blir en stillesittende absoberer av høstens skjønnhet og blir litt melankolsk ved dette vemodet en ofte opplever når sommeren går over til høst. Også har jeg så altfor god tid, når jeg ennå går sykmeldt. Må komme meg ut i jobb noen timer i uka, har jeg kommet til. Venter litt med å ta en avgjørelse om den planlagte operasjonen i november eller etter jul først. Det er bare en ting jeg har latt være å si noe om: Jeg har hatt vondt i magen mer eller mindre hver eneste dag et par måneder snart. Det vil ikke helt gi seg. Håpet at urteblomst Magnhild hadde sendt meg tidligere, skulle gjøre underverker. Ble ikke verre, men, i natt våknet jeg med fryktelige smerter nede i høyre side. Det ligger liksom noe der som småulmer hele tiden. Skal til legen min på onsdag for en helt vanlig kontroll samt at jeg tar faste blodprøver grunnet bruk av cellegift og Enbrel. Vil diskutere om jeg kan trappe ut cellegifta, slik at jeg eventuelt kan styrke mitt eget immumforsvar før operasjonen?

I helga har jeg kjent litt på dette savnet av Linns og Kristins småtroll, som ikke lenger er å se etter at de flyttet! For lite - og for mye tid til seg selv, og blomsterkrukker som får stå i fred ..., ... en pris å betale for det! Savner dem.: En spill- vill Ariel Viktoria - og en liten, kjapp Emmelinn Aurora, som tar Ariels noter fort! Den lille alvejenta Lilja, som gneller så høyfrekvent at det er som tynn sytråd som skjærer i ørene, og som smiler som en engel når hun har klart å fange opp- merksomheten med dette!

Ute viser gradestokken 17 grader, overskyet. Men, når jeg har levert mine "bloggende tanker" uten så altfor mye optimistiske solstreif, da tror jeg sola skinner gjennom et høyt skydekke, ja, uvilkårlig. Det er heldigvis ikke jeg som holder trådene i dette med sol eller regn, vind eller stille.

Ha en god søndag - og gå gjerne en lang tur i det fine høstværet. Det har jeg tenkt å gjøre straks.

By "CARE" ...

I dag er det riktig høstlig. Lett regn og masse vind. Ikke en veps å se. En av krukkene mine med solblomster har blåst ned fra verandaen. Gradestokken viser dog hele 17 grader ute, men, med avslåtte ovner - var det litt kjølig da jeg sto opp. Jeg har stukket en tor` i kaminen. Lyden fra sprakende ved i ovnen, gjør ikke høstens ansikt og nokså bråe inntog så helt skremmende og utrivelig. Slike dager er laget for innekos. Kanskje tid til fotstell med bena i et varmt "bøttebad" mens man leser, blogger etc. Kristin spanderte jo også en fotkur på meg, som lover "Baby foot!" Må testes ut nå.

Jeg nøt virkelig go`værsdagene mens de var her. Har vært på tre blåbærturer og plukket i går deilige rips fra naboens hage. De har en stor ripshekk, som de tilbød at jeg kunne plukke av fra utsiden. Hyggelig.

"Ka e du redd for" - skriv min lille Beth på siste blogg? Hennes mamma på rask marsj mot de 60, har sluttet å være redd livet! I forståelse av at "livet e ikke det verste vi har" men, usunne holdninger alene til våre medmennesker, er det aller verste og som blir ei slags "tvangstrøye" for noen menneskers rett til livsutfoldelse og glede. Og nettopp dette er utfordringene i dagens blasserte samfunn, der vi gjerne "surfer" på overflaten og vil gi et skinn av vellykkethet og det å mestre livet så mye mer og bedre enn alle andre. Hva gir vi egentlig av oss selv gjennom dette? Din uro og bekymring lille Beth, er nødvendig i en prosess mot egen, indre trygghetsforståelse. Andre mennesker kan aldri gjøre oss trygge. Men, vår egen indre trygghet kan fremme trygghet og tillit hos også andre. Noen ganger må vi våge å stå alene og naken, slik vi gjorde da vi kom hit til denne verdensarenaen hjelpeløs, redd og hylende! Like sårbar, naken og hjelpeløs går vi ofte ut herfra. Din mor, Beth - er` aldri alene! Vit det. Det bare ser sånn ut, fordi alt har sin faste tid. Det er nok for meg å vite at jeg som mor har en plass i dine tanker, ditt hjerte - og alt det andre fikser faktisk Universets Herre, både for meg og deg. Vi tjener og styrker hverandre kun "by CARE!" Ikke bekymring. Var kanskje en lekse jeg lærte litt om nå i sommer, i forhold til Linn og Børge, spesielt. Frykt, bekymring og "trange tanker" kommer ikke fra Gud - så avvis dette så helt konsekvent i å få innta dine tanke - og følelsesarenaer.

Drar til Bodø onsdag kveld med hurtigruten fra Stamsund. Har møte med fylkeskomiteens formann for Tv - aksjonen på fredag. Blir litt spennende å høre om mitt tilbud og opplegg går i boks. Da blir det en hektisk tid framover hvor mye skal på plass i forhold til de jeg må ha med for å være med på konsert.

En ny dag i strålende solskinn, kl. sju om morgenen.

Fant en urt i en sort tepose i ei skuff. Den er kjøpt på Molde Torg. Ingen tvil om hvem som har sendt denne! Den er enten sendt til meg i fjor høst antagelig. Uvilkårlig, blir det mange tanker som går til vår gode, snille og omtenksomme Magnhild som forlot oss alle og dette "jordbruket" i februar?

Da jeg puttet denne urten opp i mitt store bestemorkrus og hellet kokende vann over, begynte denne urteknollen "å leve!" Og fram kom noe hvitt først, så noe roselignende rødt. Jeg drikker urteteen på fastende hjerte, i forvissning om at Magnhild alltid sendte meg noe helsebringende. Også putter jeg den siste CD-en hun sendte meg i Pc-en mens jeg sitter her og blogger: "SORGEN OG GLEDEN" som en hilsen fra Magnhild. (Det er denne Cd- en Mette Marit var med å lage.) Jeg har min egen "lille morgenandakt" i selskap med Kari Bremnes og vår egen kronprinsesse bl. a. og trolig også vår Magnhild, i en annen åndelig dimensjon? Solen, er som Magnhilds nærvær. Hun var et go`værs menneske og en soltilbeder, og hun hatet kulde og sne. Fikk henne til å både "skrante og visne," sa hun ofte. Det siste brevet jeg skrev til henne, var et forsøk på å få henne til å se på både høsten og vinteren på en mer forsonelig måte. Jeg er født senhøstes - og er nok et typisk små- melankolsk høstmenneske som ser livet bakenfor dette nuet, med gode grunner for en hver årstid: Alt har sin faste tid...

... alt som skjer under Himmelen, har sin tid...

... en tid til å fødes, en til å dø, en tid til å plante, en til å rykke opp,

en tid til å gråte, en til å le, en tid til å sørge - en til å danse, en tid til å ta favn, en til la være,

en tid til å lete, en tid til å miste...

... alt skapte Han vakkert i sin tid, også evigheten har Han lagt i menneskenes hjerte.
Jeg skjønte at alt Gud gjør, varer til evig tid. Ingen kan legge noe til, eller trekke noe fra.
(Sitat: Forkynneren)

Om blåbærplukking og stikkende solstreif...

Våkna i grya. Go`været er vedvarende - og jeg planlegger å ta bussen mot Leknes og gå til Hestheia og plukke flere blåbær. Gradestokken viser over 30 (i sola.)

Jeg har tenkt og tenkt på dette med operasjonen av høyre fot som er lagt til et så lite gunstig og dumt tidspunkt. Tre dager før mitt 60 års jubileum! Nei, jeg vil heller ha operasjonen utsatt til etter jul, på nyåret. "Du er ikke et godt operasjonskasus av årsak til stor infeksjonsfare med et immumforsvar som er lagt ned av cellegift og Enbrel. Dette vil vi ikke underslå - så det kan oppstå komplikasjoner," sa ortopeden. En operasjon er en sjanse å ta nå i disse "pandemi- tider" for oss som er spesielt i faresonen med svekket immumforsvar og mange kroniske sykdommer. Tror jeg ber om å få utsatt operasjonen, som også ble sagt å være smertefull den første uken. Bensmerter er grusomt, og min smerteterkel er lav etter medisinsk feilbehandling det første året etter leddgikt- debut. En irritabel og smertebelastet bestemor i adventstiden - kan bli en belastning for omgivelsene. "Solstreifene" fra meg kan bli stikkende og belastende en slik tid, der naturen (solen) selv her i nord - tar ferie og er fraværende.

Skjønner ikke hvor tekstene tok veien når det gjeld de forrige innleggene? Hjelp!!

EN MEGA NYDELIG DAG

For en nydelig dag! Men, disse megatynne og aggressive vepsene, hyler inn min verandadør så høyfrekvente at deres ZZZZZZ får hele meg til å fryse slik at følelsen blir at håret står rett opp!

Gud, om naturvernere for en hver pris, hadde sett min myrderiske tendenser der jeg kjenner meg angrepet og går i sjølforsvar! JIP universal Glas & Fønster som bedøving, og et klask med Lofotposten etterpå. Det verste er at jeg får dårlig samvittighet etterpå? Hører visst antagelig til " the Twilights people" - den veldig "to- sidige menneske- typen.

Høst- looken er på plass i min stue,ja, nesten i allefall. Interinørmessig, preges ofte dette både av personligheten og stemningen i øyeblikket - som man gjerne forsøker å gjøre til noe klassisk og spiselig både for seg selv og andre: Det blir mye mix mellom det gamle og det veldig trendige.



I foorige uke plukket jeg blåbærene, som er rensket og puttet i passe porsjonspakker med Jam frysepulver og litt sukker i fryseren. Det blir mange eplepaier, der også deigen til paien lages og fryses i porsjonspakker, ja, som en slags beredskap om noen sier at de stikker innom. Ingen får komme innom døra, uten tid til en kopp kaffe/ te og litt gjestfrihet fra min side!



Når den klassiske brune beisen er på plass på mitt lille spisebord/ stoler, er rent interiørmessige ytre forandringer på plass. Og da går "den bloggende bestemora" over i skrivemodus for å få ferdig den diktsamlinga - så mange er begynt å vente på av bekjente og venner her i Lofoten.

NOK EN NYYYDELIG DAG

Solblomstene mine ute på verandaen, har åpnet seg i fullt flor! De er fantastiske. Et problem er disse aggressive vepsene som svimer rundt og gjør det vanskelig å sitte å kose seg og nyte sola.



Mange spør om jeg føler meg ensom her i Lofoten nå når barna er flyttet? Foreløpig har jeg ikke fått tid til riktig å kjenne etter. Har så mange små prosjekt som skal gjøres framover, både rent praktiske ting og mer kreative ting som har vært utsatt så lenge. Nå har jeg tid, ro og anledning til blant annet å ferdigstille min diktsamling så den kanskje kan være ferdig i god tid for jul. Kjøpte ny skriver med scanner i forrige uke, og skal også illustrere diktsamlingen med mine egne bilder. Ellers har jeg tenkt å bli mer sosial overfor venner her.



Etter å ha lest lille Beths blog, oppfordrer jeg pappan hennes og eventuelt andre som synes at hun trenger litt "apanasje" som prinsesse, til å la noen kroner falle i feriekassa hennes. Kanskje kommer hun tilbake fra Hellas som en gresk guddinne? Gla`i dokker - mine både små og store "drømme-prinsesser." Ha en ekstremt fin dag - og del solskinnet med alle mennesker dere ser.

EN SOLFYLT DAG

Tåken og regnet hang litt igjen etter natten, over disse flotte fjellene fra min "stue - utsikt" da jeg kom tuslende fra soverommet ca. halv åtte på vei ut til badet. Jeg hadde en optimistisk og god følelse likevel, og trodde på en varm og god dag fra en skyfri himmel. Tingene (klimaet/ været) må bare få tid - til å gå seg til. DETTE VAR MIN DAG, UANSETT, hvor Gud selv hadde hørt min bønn - før jeg sovnet i natt!

Forrige ukes prosjekt med hjelp/ bistand og engasjement, kom vel i havn, for å ha løst problem, ja, kortsiktig i hvertfall for mennesker som måtte hjelpes!




Dette var nok for meg å få meddelt, over telefon fra Wiiks Regnskapskontor, for å hjelpe en familie i økonomisk krise og der det offentlige hjelpeapparatet totalt hadde sviktet dem. Det ga meg tro på nettopp dette: "CARE!"


I år er det "CARE INTERNASJONAL" som har fått høstens TV- aksjon. Og med en ferdig CD- produksjon på en CD- singel med et prosaisk dikt; OM eller CARE, tilsatt klassisk gitar som et bakteppe samt en sang tilpasset forståelse og med appell for medmenneskelighet, kan det bli den rette markedsføring for singelen. TRE ÅR ETTER AT DEN BLE LAGET!




Coveret på singelen må endres .

En nydelig søndags formiddag med behagelige temperaturer, men, sola har ikke "streifet" oss her på Gravdal ennå. Den er på tur. Sov lenge, og er nettopp kommet fra dusjen. To grove rund-stykker ligger og godgjør seg til min sene alenefrokost. Det er ikke ubetinget hyggelig å spise alene, og jeg begynner å lure på om det er på tide å slå meg sammen med en ny "Gunnar?"

Alenebestemødre i ventemodus for mange ting i livet - kan få det travelt etterhvert. Fikk brev fra sykehuset om at jeg får operasjon på høyre fot den 9.november først! Vil be om å få dette endret til et tidligere tidspunkt, ellers ødelegger det mine planer der jeg bl.a. har lyst å få til en adventskonsert. Håpet på operasjon seks uker før jeg skal til Valdnesfjord Helsesportsenter den 19. oktober. Håper datoen lar seg forandre, da jeg var garantert behandling/operasjon innen 5. oktober. Oppholdet i Valdnesfjord, må heller falle ut eller utsettes. Legen mente at operasjon måtte komme etter oppholdet der. Men, jeg kommer jo ikke ut i jobb igjen da før på nyåret!!

Er spent på hva som skjer med NN- familiens forsøk på å få barna inn i barnehagen der oppe i nord? Utrolig hvordan mennesker som har satt seg til politisk der oppe og i offentlige stillinger, kan tillate seg å demonstrere makt på lite humane og totalt respektløse måter overfor sine medmennesker.

Om Lebesby kommunes sorteringspolitikk...

... at de tør å fortsette slik! For at folk skal skjønne hva dette konkret gjelder, vil jeg legge ut innhold fra et brev oversendt fra undertegnede til Wiiks regnskapskontor i Kjøllefjord pr. 21.08.09.

Ordren ble forsøkt gjennomført, men, banken i Kjøllefjord var stengt og forsøk på å få hoved-kontoret i Tromsø til å overføre pengene - lot seg heller ikke gjøre så sent på dagen. Slik gikk både skole - og oppvekstsjefen og barnehage styrer seirende ut på fredag, i det å forhindre at to barn kunne få komme i barnehagen på mandag sammen med andre barn.

Jeg står oppført som ansvarshavende for Dyfjord Vels Barnehage i Dyfjord som ble stengt i 2003 fordi kommunale myndigheter så det som enklest å løse folks problemer på skolen - med å drive en rekke mennesker bort fra kommunen. Derfor har jeg engasjert meg i de problemene en av de bortjagde familiene atter møter når de nå har flyttet tilbake til stedet.

Jeg påtar meg personlig et ansvar for å forhindre at Lebesby kommune nok engang skal få lov "å jage folk på flukt," dette med å nekte en økonomisk kriserammet familie helt nødvendig hjelp på sosialkontoret samt det å få betalingsavtaler på gjeld som hefter ved tidligere bruk av barnehage i Kjøllefjord. Dette er vel "fattigdoms - politikk" på sitt aller beste, i en ekstremt rød kommune fassademessig som må sies å være blåere enn Frp? Og ikke minst der styrer i barnehagen som også er varaordfører (Stine Akselsen) på kommunens hjemmeside har gått ut og foreslått gratis barnehageplasser for barnefamilier som vil flytte til kommunen. Valgflesket lukter herskt, ja, råttent og er et klart bevis for at det drives en utsorteringspolitikk (apartheid) også i uspiselige utsagn som skaper allmenne holdninger til medmennesker: "De derre karran! Nei, få dem bort!"

(Sitert brev til Wiiks Regnskapskontor fra Dyfjord Vels Barnehage v/ ansvarshavende Solfrid Mørch pr. 21.08.09 :)

"Overføring av 10.000 kr. fra Dyfjord Vels Barnehages konto til Lebesby kommune.

Viser til telefonsamtale i dag med Sissel Wiik angående undertegnedes og styrets bestemmelse om å gå inn og hjelpe barnefamilie i Dyfjord med 10.000, kr. fra Dyfjord Vels Barnehages konto, overført til kommunekassa. Dette til inndekning av restanser til Galgeneset Barnehage i Kjøllefjord, som (familien NN) i dag hefter ved.

Familien har forsøkt å be NAV (sosialkontoret) om bistand, men, er blitt avvist absolutt kontant.
Dyfjord Vels barnehage ble stengt 2003, og det gamle styret sitter formelt sett med "styreren" som ansvarshavende fortsatt. For å avhjelpe familiens akutte behov, ville barnehagen ha vært riktig og naturlig å gjenåpne. Dette er ikke mulig av årsak til vannskade i lokalitetene og på Dyfjord skole/grendehus som er under rehabiliteringsarbeid.

Barnehagen har ca. 72.000 kr. pluss renter gjennom 5-6 år. Pengene synes rimelig å kunne bruke til "dyfjordbarns" velferd. Forslag fra undertegnede er at det etableres et Dyfjord Vels barnefond, som hjelper å ta vare på barns primære velferd og behov, der det offentlige på et eller annet grunnlag, ser å kunne avskrive seg ansvar/ totalt svikter og hvor enkeltmennesker kun er blitt brikker i et politisk spill om makt og det å mele sin egen kake og der barn blir glemt.

Dyfjordsamfunnets nære historie, kan vise at kommunale myndigheter litt for lenge har sjaltet og valtet som de ville, med mange enkeltmenneskers rett til både eksistensgrunnlag og respekt som innbyggere i kommunen. Men, folks problemer er ikke løst, om man med uthuling av norsk lov i en årrekke rent politisk, har klart å jage folk på flukt fra småkommuner til andre kommuner. I ei valgtid, er det grunn til å markere dette klart overfor Lebesby kommune og også gi fylkets myndigheter innblikk i hvordan mennesker blir sortert, når det gjelder de helt primære velferdsgoder som er lovfestet, selv om folk både er fattig og ikke er de mest ansette.

I en langvarig økonomisk kritisk situasjon for foreldre og der barn blir nektet lovfestet rett til nødvendig velferd samt dette kunne sette foreldre i stand til å komme seg ut i jobb, ber undertegnede Wiiks Regnskapskontor om å overføre kr. 10.000 (ti tusen kroner) til Lebesby kommunekasse.

I første omgang, gis dette som lån til familien NN, inntil hele saken overfor kommunen, er belyst juridisk. Dette i forståelse av at Lebesby kommune løper fra ansvar for en rekke innbyggere grunnet fordommer/stigmatisering og trynefaktor. Barn er derfor blitt og er fortsatt de tapende og skadelidende - når foreldres beger er fylt av årelange ydmykelser og manglende gehør og respekt fra oppvekstmyndigheter/ sosialkontor, som arrogant forteller at dette er foreldrenes egne problem, som kommunen ikke ønsker å forholde seg til før restgjeld på barnehage er betalt med hver krone.

Overføringen haster, for at barna eventuelt skal kunne få lov å starte i barnehagen på mandag."
(Sitat, slutt av brev.)

Brevet er signert av meg alene, da saken hastet og andre i styret bor på ulike kanter av landet.

Før jeg skrev brevet klarerte jeg en del ting på Statens Hus i Vadsø med konsulent Liv Hanne Huru. Hun kan kontaktes for en uttalelse. Hun lovet å klarere en del juridiske spørsmål med deres jurister på "huset." Hun sa bl. a. at det er dyrere å la barnehageplassene stå tomme for kommunen, enn å gi barna "gratis plass!" Så dette er absolutt en prinsippsak, som lite har med kommuneøkonomi å gjøre.

Noen tlf. nr. til folk jeg har vært i tale med:

Liv Hanne Huru: 78 95 03 00
Oppvekstsjefen i Lebesby: Terje Olav Hansen ; 78 49 95 00
Styrer i barnehagen/ varaordfører: Stine Akselsen: 78499811/90127226

Wiiks regnskapskontor, Kjøllefjord: 78 49 97 90 (wiiks.sissel@e-vei.no)

NATASJA MÅ BLI FRISK

Alle de fine bildene jeg skulle dele med dere i min blogg, uteblir stadig. Finner ikke laderen til mitt lille digitalkamera som jeg har fått av min lille Beth. Sommeren har resultert i en del opp-rydding, kast og flytting på ting mens Kristin og barna var her. Kristin hjalp meg forøvrig med å kvitte meg med en del unødig rot og søppel fra skap og boder. Godt med slike oppryddinger når en bor så smått.



Kristin ringte i kveld og var litt urolig for Natasjas stadige feber. Nå har det vart ei uke, og hun er ganske medtatt. Det er trolig denne fæle svineinfluensaen som bare må gå sin gang. Stakkars Natalie! Bestemor forsto vel ikke helt hvor dårlig hun følte seg mens de var her.



Det er litt rart å ikke ha noen familie her etter at Kristin er flyttet til Bodø, Linn, Børge og barna er flyttet nordover og Eva lille med familie er flyttet til Trondheim. Normalt sett skulle jeg også ha vært ute i jobb, men, er sykmeldt i påvente av operasjon bl.a. Føler en slags etterlengtet ro etter en litt "dum sommer" bygd på mange tilfeldigheter, utspill/innspill fra både meg og andre.

I min alder er man ikke så sporty lenger for å kunne ta alt med et smil eller i bare beste mening.



Men, alt i alt - er det meste fallt på plass igjen - og jeg ber om at det må bli et godt og harmonisk år for oss alle. Jeg har det veldig bra her i Lofoten og føler stor takknemlighet for hver nye dag uten smerter, alvorlige helseproblemer eller bekymringer av ett eller annet slag.



Jeg ber om en god natt og en friskere og bedre dag for Natasja - og alt godt for Linn og familie,

Kristin og barna, samt lille Beth og den STORE kjærligheten. Go`nattklæm

BEDRE Å TENNE ET LYS ENN Å FORBANNE...

Har irritert meg litt over manglende kunnskaper i verktøysbruk på datamaskinen, slik at jeg kan lage en litt fin blogg. Kvelden er gått over i natt, etter en lang samtale med lille Beth som har prøvd pr. telefon å belære meg litt teknologisk. Hun er litt sliten etter en lang Finnmarkssommer i full jobb. Hun kjenner seg nok litt ensom i Vadsø, der høsten klart har begynt å gjøre sitt inntog.

På Nille fant jeg noen små lyslykter ( 70 % salg) for å sette telys i. I kveld har jeg tent lyktene ute på min veranda. "Bedre å tenne et lys, enn å forbanne mørket" heter det visstnok. Og det er koseligere å gå ut og røyke da, slik jeg har gjort i hele sommer når barnebarn har vært på besøk.

Også her, er nok sommeren på hell og nattelufta nokså skarp. Vurderer å ta et varmt bad etter siste røyk ute og før jeg lille jeg kryper opp i min 240 cm brede seng. (Beths seng er her på ferie og oppbevaring og står vedsiden av min.)

Morgendagen har jeg tenkt å bruke til blåbærplukking. Høsten er en fantastisk tid. Go`natt.

Passe jordnært, passe himmelnært og barnslig...

Det er langt mellom "solstreifene i nord" - men her er jeg likevel med en liten oppdatering om hvordan "den bloggende bestamora" har det, som skulle dele tanker med dere. Faktisk så har både tankene og ordene hatt ferie! Så jeg har vært omtrent helt tankeløs, ordløs og dertil ikke hatt "nett- tilgang."

Det er godt å være i Lofoten igjen etter noen uker i Finnmark. Det var rart å komme tilbake til bygda etter fire år i en slags faktisk trivelig "utlendighet" her. Men, nei, med handa på hjertet så har jeg ikke lengtet tilbake til "idylliske Dyfjord!" Stedet gjør meg derimot bare så uendelig trist. Det har selvsagt sine spesielle grunner, og er derfor ikke et blivende sted for meg så altfor lenge. Men, det er greit å ha klart og komme tilbake dit i en slags forsoning overfor alt det vonde som hendte de siste årene der. Det har klart satt sitt absolutte preg på både mitt liv og helsetilstand.

Solen fulgte meg faktisk stortsett, ja, slik jeg ba om. Så i min iver etter å beise vårt hus som var svært trengende for et ytre ansiktsløft, overvurderte jeg min arbeidsevne med resultat i en stor aktivitet i leddgiktsplagene. Et legebesøk og prednisilonbehandling ble nødvendig for å overleve.

Kristin og barna kjørte til Bodø i går med en høyst overpakket bil. Et nytt kapittel med studier starter for henne igjen, og alt faller liksom på plass for Kristin tross raske skiftninger av arenaer i livet. Alt ordner seg for snille jenter, sier hun og trøster også Eva lille når hun er fortvilt over alt dette nye som student etter en del år viet til mann, jobb, hus og husmortjeneste der tre barn i rask rekkefølge kom. Eva har tatt fatt på studier i "selveste Trondhjæm!"

Så er jeg alene i Lofoten og skal starte mitt "voksenliv" uten barna/ barnebarna jeg har hatt i rimelig nærhet. Linn og Børge skal friste tilværelsen i Dyfjord og bo i huset der dette året. Tror de kan få et fint, jordnært år med en nødvendig ro en tid der utdanningen er satt på dagsorden. TVI, sier jeg bare til Linn, Børge, Kristin og Eva lille! Godt at det er litt "tæl" i dere. STÅ PÅ.

Jeg har tenkt å bruke min alenetilværelse på "vettuge" måter og har planene klare fram til nov. Jeg lever i min tro og forståelse av hva som er verdier i livet. Og jeg er i et kreativt hjørne og elsker forøvrig høsten. Så får jeg avpasse livet ja, sånn passe jordnært og passe himmelnært og selvsagt litt barnslig . Går ut i jobb noen timer pr. uke i begynnelsen av november. Først står en forhåpentligvis Hellastur omkring midten av september på dagsorden. Deretter en operasjon på høyre fot. Så skal jeg ti dager til Valdnesfjord Helsesportsenter.

Lille Beth lever i en verden full av kjærlighet som flyr mellom Bodø og Vadsø...

... det leser jeg på hennes blogg. Inn i mellom hører vi hennes og "Winks" stemme på lufta - og jeg tror at de har det bra.

LOFOTBESTEMOR

Det er snart en liten måned siden forrige blogging...

Dyfjordbesøket ga ikke anledning til altfor mange sosiale aktiviteter. Ble nok litt nostalgisk og for vemodig opphengt i et mitt litt "forfalte hus" som hadde stått tomt i fire år!

"D ska` bo folk i husan!"