EN STRÅLENDE DAG (6)

Klokken er bare 06.00 - når bestemor våkner og må haste ut på toalettet. Etter dobesøket registerer hun en skinnende hvit dag med ei strålende sol som titter inn gjennom persiennerne. Hun åpner verandadøren og kjenner den kalde, friske luften slå mot seg. Sneen har lavet ned i natt, men, hvilken fantastisk vinterdag!!!

"Faktisk til å bli gla`av," tenker bestemor, lukker døra til verandaen og går på kjøkkenet og setter på vannkokeren. Deretter tar hun fram to egg fra kjøleskapet og setter på kok.

Hun går så tilbake til badet og finner fram ullundertøy, tykke sokker og kler seg raskt. Varmt utetøy, ullpledd og frokost ute i sola på verandaen, det må bare bli den helt perfekte starten på den nye dagen. En dag bestemor har bestemt seg for å nyte i fulle drag og utendørs i store trekk.

Et enkelt frokostbrett gjøres fort i stand, og snart sitter bestemor ute i solen, godt påhyrt og nyter både frokosten og strålene fra solen som varmer utrolig mye allerde. Det er helt vindstille - og musikken fra travle småfuglers morgensang i travel frokostlet, er også en ren nytelse. Litt over kl.07. dukker den første "hunde-lufteren" fra boligfeltet dukker opp. Han lar hunden slippe fri fra båndet i djerve, lekne og morgen friske byks. Etter hvert dukker flere og flere hundeeiere opp på morgentur med bikkja på "bæsje - og pisse-tur."

Bestemor grøsser litt over all bæsjen som vil ligge igjen i det fine turområdet og som hundeeiererne nå med så masse sne, ikke orker å "grynne" i for å ta opp bæsjen.

"Vel, jeg orker ikke å la hundebæsj få lov å forpeste og ødelegge dagen min," sier hun til seg selv og går inn for å gjøre seg klar for dagens mosjonstur.

"Mobiltelefonen, ja - greit å kanskje ta den med hvis..." (et kjempe raskt blikk på displayet viser at ingen meldinger er kommet og hun fullfører tankerekken: "... hvis barna skulle ringe."

(forts. senere.)

ALT ORDNER SEG PÅ SIDE 79 ... (5)

Etter at meldingen var sendt, gikk bestemor på badet. Tappet badekaret halvfullt med varmt vann, tente de lime- grønne telysene på den lille hylla over badekaret før hun kledte av seg, slukket taklyset og jumpet opp i karet. Det varme vannet omsluttet kroppen som et slags kjærtegn og ga lindring for både stive ledd, muskler og de litt oppbrakte eller kaotiske "fjortis-tankene" som hadde vært der, for bare litt siden. Plutselig var det som om tankene fordampet totalt bort og etterlot seg bare en slags trett velværefølelse og lengt mot soverommet og sengen. Rent og nyluftet sengetøy ventet.

"Så godt jeg har det nå, " tenkte bestemor etter å ha entret sengen på det svale soverommet. Takknemlighetsfølelser fylte henne for de mange ting som hadde hendt den siste tiden, tross alt. "Livet er jamen ikke det verste man har. Alt ordner seg på side 79, det er jeg ganske overbevisst om. Alt, absolutt alt ordner seg for snille jenter!" Så slukket hun nattlampen og sov like etterpå.

En pyse i virkelighetens verden... (4)

Oppvasken er ferdig - og Bestemor påkoster også det å ta en ren klut og litt Jipp og går over skapdørene på kjøkkenet. Det lukter rent og hygenisk etter at koppkostene og kluter også er lagt i klorin. Hun er fornøyd med sitt verk og ser på klokken som akkurat passerer datolinjen fra 6. til 7.

Den lille flatskjerm-Tv-en står på lydløst. Hun setter på litt lyd og kommer inn i et filmdrama med skikkelig action og mye blod. Hun titter litt overfladisk på filmen, men tankene flakker likevel litt hit og litt dit om ymse ting. De brune panelgardinene av velour som henger over de hvite lingardinene...

"... de skal bort! Her skal alt av lys som er mulig få lov til flomme inn i min stue, gjøres tilgjengelig" tenker hun og hopper opp fra lenestolen. Hun går bort til en stol som hun siden bærer bort til det store vinduet i stuen. Fire panel-lengder hektes av gardinstangen. Hun tar opphenget av lengdene og ruller lengende sammen. En og en. Alt puttes i nederste skuff på en brun reol i stuen. Så går Bestemor tilbake til lenestolen og er fornøyd med sitt verk.

Mobilen ligger foran henne på det runde salongbordet. Død, stille. Den har visst forrådt henne, i kveld.

- Tull, Bestemor! Du har forrådt deg selv. Du er en pyse! En skikkelig gammel og redd og helt avdanket pyse, som ikke tør å leve!

- Hold kjeft! Jeg tør, hvis jeg vil!

- Akkurat! Så vis det da. Fortell og vis hvor feig og pysete du er! Vær ærlig om dette og gjør noe med det.

- Jeg har jo begynt, gjorde jeg ikke det` nylig?
- Hva behager, begynt på hva?
- Å få mer lys inn i tilværelsen, vel!
- Ja, en god begynnelse, Bestemor! Hva er så neste skritt?

Bestemor strekker seg etter mobilen, litt nølende...
- ... brillene, uff, de er på badet!

Hun går ut på badet og blir stående foran speilet. Gransker sitt eget ansikt, inngående, lenge.

- Selvsagt tør jeg, hvorfor skulle jeg ikke våge, sier hun til seg selv, tar brillene og går tilbake til stuen. Klokken er blitt halv ett om natten. Hun snapper til seg mobilen og skriver en melding som sendes ut i en mørk, kald og vindfull natt:

" Ville bare ønske deg ei go` natt. Du har kanskje skjønt at jeg bare er en redd, liten "pysejente." Du får bare unnskylde meg. Sov godt."

( Forts. kommer i neste blogg...)

En pyse i virkelighetens verden... (3)

Bestemor får ikke tid til å reflektere over dette så lenge, ja, om hun er lettet eller skuffet,over at det ikke var AR som ringte.

Kristin er pratesyk bare. Hun gir uttrykk for sine nye tanker og refleksjoner i og om livet, sitt og barnas være og forteller så om noen nyoppdagede grunner til stabilitet i livet.

"Cv-en min er fin, men, den ser likevel ut som et "nervesammenbrudd," sier hun. Og Bestemor er enig. Hun forteller også om fremdriften i forhold til studier. Det bærer litt videre ut i en liten diskusjon om media og retorikk, og de blir litt uenige om retorikk er et positivt eller negativt ord?

Det er litt igjen av oppvasken, når samtalen er over. Klokka er blitt over 23.00 - og Bestemor kaster seg inn i siste innspurt med tørking av kopper og får dem på plass i skapet, mens, tankene flyr fram og tilbake om dette med å våge og komme en mann for nær mer?

"Skitt, jeg er jo blitt redd eller helt immun overfor det annet kjønn," sier hun høyt!Hun kvekker til ved at hun prater høyt alene, ja, med seg selv. Hva skjer egentlig med henne?

"På den ene siden ønsker jeg et nært forhold, på den andre siden vil jeg ikke det!Vel da må jeg vel bare godta at jeg begynner å prate med meg selv," tenker hun litt resignert, fanden i voldsk.

"Men, AR kunne nok egentlig være den absolutt riktige mannen for meg, og bare noen et lite tastetrykk unna," tenker hun og sukker litt tungt.

(Følg med videre: Vil AR orke å ta kontakt mer med Bestemor, eller vil dette med å prate med seg selv komme til å utarte seg hos henne?)

En pyse i virkelighetens verden...

Mobiltelefonen ringer. Den vibrerer og roterer rundt på det runde salongbordet, og rambler alldeles forferdelig.Bestemor tar kopphåndkledet,tørker fingrene mens hun med hjertet haster bort til telefonen. Displayet viser at det er Kristin, ikke AR. Ett øyeblikk undres hun på om hun er litt skuffet, eller bare lettet?

Forts. senere i dag.

En pyse i virkelighetens verden...

EN PYSE I VIRKELIGHETENS VERDEN?

Er hun en fossil overlevning fra århundrer tilbake?
Hva gjør hun i tilfelle her på overflaten av Tellus i 2010?

Er hun et berettiget levende menneske?
Eller har hatt det for` trygt og beskyttet de siste årene?

Hvem har i såfall beskyttet henne såååå til de grader?

For er hun ikke blitt en pyyyyse i virkelighetens verden, en skikkelig pyse-pyse?

Dette er tanker som har inntatt Bestemor en lørdagskveld mens hun står og gnir og gnusser på en oppvask! Ja, tenk av alt det fornøyelige en i dagens samfunn kan hygge seg med en lørdagskveld,så står Bestemor og vasker opp pr. hånd, helt alene!!!
Forstå det, den som kan?

Tenk at det ble en foretrukket aktivitet; fremfor selskapet med en mann!!!
Hvorfor og hvordan kan et slikt enormt "sosialiseringsforfall" egentlig skje?

Skal vi være bekymret eller glad?

Følg med...
... fortsettelsen kommer i morgen!

VIRKELIGHETENS VERDEN...