Det har vært en god dag der jeg våknet tidlig, opplagt! Humøret steg ytterligere når jeg kom ut i stuen og så været.En nydelig morgen, uten en sky på himmelen og en sol som var på tur opp. Gradestokken hadde også krøpet opp mot null!
Igår var det kjempe kaldt og vind! Måtte ta mosjonsturen og frisk luft, i hele to omganger, slik at jeg fikk min time ute om dagen inn i skjemaet.
Litt sånne tvangstanker - antagelig! Men, det har lett for å "skli ut" dette med litt disiplinering på vegne av helsa og det holde seg i aktivitet, ja, selv om det er ufyselig og kaldt. Blir fort en sovepute og livsstil.
Forskning har jo ellers vist hvor viktig dette med aktivitet og mosjon er for oss over seksti og som har gått inn i en pensjonisttilværelse. Dette for å prøve og forebygge mot demens. Veldig sannsynlig om man ikke holder blodsirkulasjonen i gang med bevegelse.
"EN SUNN SJEL, I ET SUNT LEGEME!"
Jeg er helt smertefri og sover som et barn, straks jeg legger hodet på puten omtrent.
Slik våkner jeg tidlig, er opplagt og prøver å nyte mitt opium uten så altfor mange forpliktelser i min hverdag.
Dro til Leknes med buss kl. 12.15 og gikk opp til Ligningskontoret for å få en attest for ligning fra 2008, som SI forlangte for å slette gjeld som varig ufør.
Nå er denne assistasjonen i posten - så får vi se hvor fort det går, før de lar meg slippe gjeldsbyrden med hovedsakelige renter.
Tenkte å dra opp på besøk til Ole og Agnes, men, jeg var plutselig bare trett og litt sliten og bestemte meg for å ta bussen hjem. På vei mot bussholdeplassen sprang jeg på Lonepia. Koselig, med en klem og veksling av noen forte ord.
Hjemme leser jeg,strikker litt, er litt på FB og sporadisk på MP, lytter på radio og ser litt på TV. Ikke de store tingene - men, veldig tilpasset min stil, egentlig og spesielt etter at jeg ble 60! Har jo gått i fullstendig "ørke" siden influensaen som kom omtrent ved `bursdagsdagstider - 12.nov. En smak på dette å bli "litt gammel?"
Imorgen må jeg til Leknes å hente nye sprøyter og cellegift...
... en forglemmelse idag! Medisinene har nå tydeligvis begynt å virke igjen etter noen ukers opphold i forbindelse med denne fæle influensaen!
Slik kom leddgiktsplagene for fullt i julen!
Jeg har startet en ny epoke i mitt liv: Innsett alderdommen! Innsett livets gang...
Jeg er kommet i en fase, hvor jeg ønsker å gjøre opp en slags status, for godt og ondt! Og jeg tror å kunne klare og komme langt på plussiden...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar