TRADISJONER, BEVISMESSIG SETTT...

 

Her er det...
... bevismaterialet for at jeg lever, er` og har gjort noe, ja, selv i den siste måneden og`i livet! Gjort noe, til og med med glede, kjærlighet, gode tanker og følelser - i en nokså alene - og isolert tilværelse hvor jeg har kjent meg nokså syk og ute av drift rent fysisk. En slik tid - har

Et oppstablet og livløst bilde av en grå glede ispedd noe rosa, i en genser til mitt lille barnebarn oppe i Dyfjord: Lille Emmelinn! Ellers et rødt og hjertelig takkekort til slekt, venner og folk som har hedret meg på min 60- årsdag! Mitt kjøkkenvindu med adventslys mot en jul som er ny i utforming: Utforming for en ny generasjon - der jeg skal være gjest og ta med noe av mine tradisjoner litt matnyttig: Hjemmelagede lammeruller! Rullene som var ferdigsydde i en sen kveld igår. De er laget med kjærlighet; så spis dem med andakt, barn - uansett hva og hvordan de måtte smake. Utad, ser de perfekte nok ut, og jeg tror de blir gode på smak, og litt bestemor Ingersk.

All julepost kom i posten i går. Siste frist for pakker innenlands, men,jeg fikk ingen garanti for pakken til Danmark til min venn, Kasper. Hadde en god samtale med han forleden. Han skal jobbe i julen, betjene hele 3 sogn som sogneprest på sydlige Lolland i Danmark.Kasper og jeg - er like i forståelse av livet og de rent åndelige og sjelelige ting. Det er en av grunnene til at vi har hatt kontakt og er venner...

... om dette skal innebære noe mer- en delt tilværelse mot alderdom, vet jeg ikke. Han har en stor plass i mitt hjerte, men, vi er begge individualister og svært sære. Ensomheten/alenetilværelsen er hard/ har sin pris - men, tosomheten har også et stort ansvar og en litt annen pris som noen mennesker behersker, heller dårlig.

Jeg er skikkelig "vrangsøvd" nå. Smertene i leddgikta har begynt å slippe! Jeg sover når det passer, helt uavhengig av annet enn hva kroppen forteller meg om. Legger opp til overreise til Bodø og julefeiring på søndag.

Nå skal jeg bare støvsuge og vaske litt overfladisk - og la det være passe trivelig å komme tilbake til Lofoten etter jul. Det nye årets begivenheter, skal jeg ikke foregripe. Det avhenger av hva Gud har tenkt for dette - og hva jeg må godta på godt og ondt. Har gitt opp å være regisør av mitt eget liv, og det er egentlig litt GODT!

Vi ses barn i Bodø - neste uke! .

LITT JULESTEMNING I LYS AV: LOVE IS ALL YOU NEED

 

Hun ble snytt for lammerullssyinga sammen med ho mor i år! Ho lille Beth! Mamma sitter i skrivende stund - og tar sats for å gå i gang alene, med "lammerulls-prosjektet" og " sydd kjøtt!" Det var lille Linns,på hjæmlaga kjøttrull, da ho var litt mindre enn nu. Fant ho faktisk på mobilen i formiddag - nettopp med opplæring rent praktisk i geskjeften sammen med sin "pre -svigermor" Diana i Kjøllefjord! Jo, vi styrer fælt til denne "egentlige" kristne høytiden, som Gud selv prøvde å vise oss gleden av - med å fødes til jorden i det mest enkle og simple for å vise den åndelige glede ved å være av en guddommelig herkomst - der ALT ER`FULLBRAKT, for oss alle!

Mørket og advents tiden kan være så mangt! Forventninger og glede, lys, varme, gode ord, brudd på trivielle rutiner,mange lengsler mot noe udefinerbart som ofte gir seg utslag spesielt sjelelig og åndelig! Den mørkeste tiden hvor vi føler å både hungre og tørste etter lyyys så til de grader, at det blir vanskelig å sooove, ja, selv om vi kjenner oss trettere enn noensinne !

Hva er nå dette? Hvorfor skjer det?
Jo, fordi at vi både er sjelelige og åndelige mennesker! Men, fores kun av materiell og kroppslig forståelse av hva velferd rent menneskelig er`, skal være og slik skal kunne bestemme om vi skal kunne definere oss som nyttige mennesker i livet. Det vil si, mennesker som samfunnet vil ha, ser nytten av å ha, gi menneskelig respekt og å ta "prakket" med?

Denne tiden kan til å med disse svært unyttige "stakkarsene" som egentlig ikke blir sett på som dugelige - gi oss som duger så mye mer, en form for bedre samvittighet - med at vi putter ei krone eller 1000,- i julegryta til Frelsesarmeen. ( Vi kunne til og med ha gitt den til andre humanitære organisasjoner/formål - og fått fratrekk på skatten! En ekstra bonus for samvittigheten, gir vår helt spontane 50 eller 100- lapp i Frelsesarme`gryta, likevel!)

Det er ikke lett å balansere i alt dette vi kaller LIVET - og som vi skal ha god eller dårlig samvittighet for, når ADVENTA og JULEN slår inn for fullt! Vi må bare finne vår` måte og forholde oss på , til dette, ALT. Nyte gleden med GODE følelser og glede, ja, selv om vi ikke helt vet HVOR denne gleden egentlig kommer fra!

På veien til ICA og tilbake, klarte jeg tross slitsomme dager med dårlig helse - å bli "smittet" av både julestemning og glede, ved å lurtitte litt inn i julepyntede kjøkkenvindu - med barn og foreldre, samlet rundt middagsbord en liten uke før jul! Vinduene og folk innenfor vinduene oset av forventninger og glede visuelt sett,fordi jeg la mine egne ønskede følelser og tro, nettopp der! I dagens samfunn kaller man dette "positiv tenkning eller visualisering!" Jeg velger å kalle det på gammeldagsvis for tro og enfoldighet! Innerst inne - er vi alle barn, som må våge og tro og leve i tillit til å ha en FAR, som ikke er ansvarsfraskrivende, svikter og vet å gi oss absolutt alt det vi trenger.

... LOVE IS ALL, YOU NE

 

I begynnelsen var ordet...

Kjære Merete og Svein!

Belager at det har gått så lenge før dere får en takk og hilsen for penger og oppmerksomhet i anledning min 60-års dag. Det har så visst ikke vært meningen. Men dessverre har jeg vært langvarig syk og slik vært forhindret i å lage et planlagt takkekort. Det kommer nok før jul, tror jeg. Jeg har faktisk vært dårlig siden i begynnelsen av november.

Formen blir langsomt bedre, men, det har vært opp og ned med meg. Den er langdryg denne fæle influensaen. I kjølvannet av dette å måtte stoppe med leddgiktmedisinene grunnet denne svineinfluensaen, har leddgiktplagene kommet for fullt. Men, det må vel kanskje snart bli bedre og lettere dager. Har begynt på igjen med leddgiktmedisinene, så effekten kommer vel etter hvert vil håpe og tro.

Ble overrasket over barnas påfunn og også over alle menneskene de hadde involvert i dette å være med å hedre meg. Jeg registrerte alt styret og ble ganske overveldet, men, tro meg - jeg har liksom hatt nok med å konsentrere meg om å puste. Så alt som angikk `bursdag og oppmerksomhet og gaver/penger - ble skjøvet til side. Jeg må bare tilstå at jeg ikke aner hvor mye penger jeg har fått tilsammen, de står på en egen konto Kristin har ordnet med.

Jeg kom tilbake til Lofoten den 20. november - og har i store trekk holdt meg for meg selv. Jeg har merket meg at folk er redde når de har hørt at jeg har vært syk, så dagene har blitt både ensomme og lange. Men, samtidig har det vært enormt godt å slappe av uten noen sosiale forpliktelser. Blir fort sliten - og har den siste tiden fått merke stor aggressivitet og aktivitet i leddgikta med opphovnede hendene spesielt.

Det eneste jeg har som mål for dagene, er å klare påkledning litt utover dagen - også komme meg ut å gå en times tid. Er redd for å stivne til - og ellers er det godt med frisk luft. Alt som ellers skal gjøres -blir i sakte tempo. Julen skal jeg feire i Bodø hos Kristin. Beth og Gisle skal spise julemiddag hos oss, de skal jo begge jobbe i jula.

Til `bursdagen fikk jeg et lite, hendig digitalkamera som jeg flittig benytter daglig. Bildet er tatt fra en av mine daglige turer hvor vi har vært velsignet med kaldt, vakkert vintervær. Prøver å fange det lille gløttet som er av dagslys.

Til slutt vil jeg bare si TUSEN HJERTELIG TAKK for pengene og oppmerksomhet i anledning dagen. Ønsker dere en koselig adventstid i det nye huset. Hils også Anita så mye fra meg. Håper at dere alle har det bra og at dere trives i Kjøllefjord.

Vennlig hilsen Sol.

ET LITE ADVENTSSUKK FRA BESTEMOR I LOFOTEN

Sånn ser min adventsdekorasjon ut fra utsiden. Man tager va man haver når en skal markere at en venter på jula. Det funker bra. Dekorasjonen er faktisk penere litt på avstand.

Jeg satt i går kveld og prøvde å skrive brev til Arnt, men, hendene mine er for vonde til å skrive. På Pc går det greit, men, jeg er fri for blekk på min skriver. Får ikke kjøpt nytt blekk før det dukker opp penger på min konto i form av kontanter overført fra Trumf-konto eller reiseoppgjør fra helseforetaket Helse Nord. Det sies at det tar ukevis å få penger derfra, så kanskje kommer de før jul, kanskje ikke. Men, det er trygdeutbetaling den 14. Det er tungt å ha halvert sitt økonomiske utkomme, etter at jeg gikk over på full trygd fra oktober.

Utgifter i forbindelse med sykdom har dertil vært enormt store denne tiden, så nærmere det å gå konkurs kan en vel ikke komme. Men, det er vel da alt rent klassisk har en tendens til å snu? Når man er kommet til det aller mørkeste. Om jeg nå kan bestemme den dagen, så skjer dette den 21.des. i selskap med selveste sola som tar samme leia, opp av havet igjen.

2010 skal være mitt år! Store deler av livet mitt helt siden jeg ble født i 1949, har gått i 10-års sykluser og har gjerne hatt med flytting tilbake til Dyfjord å gjøre. 1959, klarer jeg ikke å føye inn i et slikt mønster, men 1969, 1979, 1989, 1999.

Jeg mener at mitt liv egentlig starter med flytting inn i nytt hus like før jul 1950? Men, jeg tror at vi var flyttet til Dyfjord året før og bodde i den store "tusen-hjem" brakka på bare to rom og kjøkken? I 1949! Og hvis det ikke var slik, så flyttet jeg i allfall inn i denne begredelige verdenen i 1949! En verden som kan kjennes urettferdig og vanskelig, om man ikke er godt "bemidlet" og har de helt riktige verdslige verdiene på plass og kan inkludere i det "gode, velbemidlede lag."
Målestokken for dette er selvsagt penger.

I sommer lurte jeg virkelig på, om jeg atter en gang skulle tvinges av økonomiske grunner til å flytte tilbake til Dyfjord. Jeg ynkedes over huset som stod der ubebodd og bare forfalt og forfalt. Det var ikke en god tanke og følelse å måtte flytte til Dyfjord igjen. Det gjorde meg derfor glad at Linn ville flytte dit med familien. Det gjorde det dertil mulig for meg å kunne ta mer hensyn til meg selv og ei stadig skrantende helse. Jeg bestemte meg derfor for å gå over på full uføretrygd og å ordne opp i alle økonomiske forhold som ikke var realistisk å kunne betjene på bare trygd.

Og før årsskiftet håper jeg å være i havn med blant annet sletting av studiegjelden. Det har vært tøffe år jeg har lagt bak meg med aleneomsorg etterhvert, med tre barn. Tøffest har det likevel
vært å komme tilbake til Dyfjord og sine egne, og bli så "ugle-sett," fordi en ikke hadde klart å få sitt familieforhold inn i det rette A-4 formatet. Det er ikke sorgen over Kristins far eller det som ble vondt på grunn av Linn og Beths far ansvarsfraskriving overfor meg og barna som har gjort meg ondest. Men, holdningene og forståelsen fra nære mennesker av virkeligheten om livet og det at jeg sto alene. I enkelte situasjoner i livet, må noen faktisk velge dette, uten de helt riktige fassademessige rammene rundt det hele å ha satt barn til verden. Barn, som kanskje av de helt nære omgivelser - blir forsøkt lært å skamme seg over sin egen mor og far! Tror mange barn har like mye å skamme seg over fra både mødre og fedre som utad har de "riktige rammene" rundt sitt liv. Det går ikke på ytre fassader, om dessverre mange også i generasjonen etter meg tror på dette! Det går på indre forhold i både et samboerskap og ekteskap, og ikke på hva man tror å kunne skjule for omgivelsene av både manglende kjærlighet og respektløshet overfor hverandre i mange forhold. Blir mennesker kalde og harde overfor hverandre, blir en kald og hard overfor også Gud. Om skilsmisser sier Jesus at de tillates for våre harde og kalde hjertes skyld. Vi skal ikke være nødt å leve på ei løgn om et ekteskap som bare er blitt til en ytre fassade og for ikke å miste ansikt ut ad. En av mine nieser som giftet seg for bare noen år siden i godt voksen alder, uttrykte til å med å ville gifte seg for ikke å bli som tante Sol!? Vel, det er kanskje en god grunn for noen, men, det kunne jo samtidig være interessant å få høre om "hvordan denne tante er`?"

Jeg ba Gud siste gang jeg flyttet fra Dyfjord, at Han måtte forhindre at jeg noensinne måtte se meg tvunget til å flytte tilbake og leve blant mennesker som ikke sjenerte seg for å vise i både ord og handling, hvor lite menneskeverd jeg hadde. Og jeg er takknemlig for at flytting dit igjen i et årstall som slutter på 9, blir brutt! Det virker som om det har vært rene forbannelsen i mitt liv. Men, man må gå videre i livet, om det ikke skjer uten noen men`- så leges sår med tiden og en forsoner seg med tingene slik de er`, var og ble.

Kvelden er sen og koselig i bare mitt eget selskap. Etter Leknesturen i dag for en del nødvendige ærend på offentlige kontor, var jeg sliten. En liten dupp ble etterhvert til over tre timer, så nå er natten min med brenning av adventslys og ordning av post som skal avgårde i morgen. Jeg har ellers bestemt meg for å ta det bare rolig denne uken her. Vil rydde og ta en overfladisk vask før jeg drar til Bodø. Det bør være litt ordentlig og julekoselig her når jeg kommer tilbake etter jul.

Godnatt til alle som har tatt kvelden for en ny dag, på jobb kanskje. Natt og dag er blitt nokså hipps om haps for meg. Og jeg lar gode rutiner i hverdagen som pensjonist, bli noe det nye året vil få skikk på, når dagene blir lengere og lysere.

Nattsukk - fra bestemor i Lofoten.

DAGEN ÆR NÆRA...

... eller på italiensk: LASCIA CH`IO PIANGA. Det er en flere hundre år komposisjon av Georg Fredrich Handel. I dag ble den framført av Bukdnes Kirkekor som postludium i gudstjenesten til glede for oss som hadde funnet veien til Buksnes kirke, der jeg forøvrig var kirkevert (-inne) i dag. Presterte nesten å forsove meg, da jeg bare skulle slumre litt til etter at telefonalarmen dro meg ut av en behagelig drøm. Vel, slik kan det gå - men jeg våknet litt over halv ti og klarte å være i kirka halv elleve, før folk begynte å strauma på.

Som vi ser av bildet, består koret hovedsakelig av ganske årstilkomne damer, men, de synger så det er en fryd å høre på: "Dagen er næra, mørket forsvinner, morgenen gryr, Ditt lys jeg ser..."


Etter kirketid, kledde jeg på meg "være -ute -klær" - det vil si noe varmt og vindtett, så gikk jeg tur utover til Løkta. Disse bergene kjenner dere som leser min blogg? Til og med Ariel husker kanskje steinene fra mange turer her i fjæra og i forbindelse med grilling?

På veien hjem, fant jeg einer - og nå har jeg fått bundet en slags advents-krans som forteller alle som går forbi, at jeg venter på jul.

Dette synes også fra mitt kjøkkenvindu, som både er utstyrt med julestjerne og adventsstake.

Her sitter jeg ofte om morgen og nyter min morgenkaffe og hører på nyheter og musikk, og i uka som gikk var jo til og med lille Beth der og oppdaterte oss lyttere om siste nytt fra Nrk Nordland.

Jeg fikk ellers en invitasjon til å komme opp på sykehjemmet å lese dikt og synge med de gamle der. Det er lenge siden jeg har vært der, så kanskje jeg får ta meg en tur på tirsdag før jeg drar til Bodø for å feire jul med Kristin, Natalie, Lilja og ho lille og Gisle, som skal spise julemiddagen sammen med oss. Jeg vet ikke helt om vi er blitt 100% enige om hva som skal stå på menyen? Pinnekjøtt, ribbe eller havregrynsgrøt med sirup på? Jeg er ennå ganske sur på grisene etter at jeg har vært satt ut av funksjon utallige uker grunnet svineinfluensaen, så jeg har ikke ubetinget lyst på ribbe. Pinnekjøtt høres hyggeligere ut. Vi får ta ei avstemning om dette, eller lage både ribbe og pinnekjøtt. Havregrøten er nissen forbeholdt - ja, om det skal bli noen gaver, tenker jeg?

Alle de myke pakkene jeg skulle lage i år! Hendene funker ikke helt, det går sent. Ny innkjøring på leddgiktmedisinene, tar tid. Og i mellomtiden har jeg fått mye smerter og stivhet i hendene. Satser bare på å få ferdig det jeg begynte på før jeg ble ganske kraftløs og dårlig i leddene, mens jeg måtte stoppe med medisiner for å få mitt eget immunforsvar litt opp å gå. Alt må bare tas i sakte tempo, og vasking er en umulighet nå. Kan ikke vri en klut. Men, det retter seg nok snart når medisinene bare begynner å virke igjen.

Ønsker alle ei positiv, gla`og koselig adventstid. Klæm fra Bestemor i Lofoten.

Ser på Kristins blogg at hun er kommet i skikkelig "jule-modus" og diller og daller - for å få jul i huset. Også lille Beth

EINERBÆRKRANS PÅ YTTERDØRA

ADVENTSTID 2009

Jeg elsket adventstiden,tidligere. Men, jeg tror at denne spesielle tiden må oppleves i felleskap med andre mennesker, om det skal kjennes meningfullt. Etter at jeg kom fra Bodø har jeg ikke oppsøkt noe fellesskap før idag. En adventskonsert i Buksnes kirke der tre kor samstemt fikk taket i kirken til å løfte seg da "Deilig er jorden" tonet helt til slutt og alle kunne være med å synge. Det ga julestemning.

I morgen skal jeg være kirkevert (-inne.) Ønsker folk velkommen og deler ut salmebøker og puter å sitte på. Jeg skal også lese adventsbønn hvor Andrey akkompanerer med orgeltoner i bakgrunnen. Det blir mitt eneste bidrag denne adventa til menigheten. Kjenner meg tom og lite kreativ - og mine dager er ikke fylt med noen større utfordringer. Jeg hungrer etter lys. Ved ei hver anledning prøver jeg å fange dagslyset, en stakket stund for dagen. Men, ennå to uker til vil dagene bli kortere og mørkere, før sola snur og gir oss lyset tilbake igjen.

Det kjennes som om jeg lever i et slags vakum - en slags tidløshet der lite skjer, utfordrer eller inspirerer. Jeg er bare til som en realitet, ikke deprimert - ikke spesielt glad, men, heller ikke spesielt trist. Det nærmeste jeg kan komme litt takknemlighet og glede, er ved et varmt, salt bad og det å komme meg ut å gå en times tid. Leddgikta plager ganske mye med vonde stive hender spesielt. Så strikkinga går det tregt med, satser bare å få gjort ferdig de tingene jeg har begynt på, blant annet et prosjekt til lille Beth som skulle være ferdig til bursdagen. Kommer sent, men, kommer godt - kanskje!?

Bildene innledningsvis i bloggen er tatt fra min tur i dag ute - og av mitt stuevindu nå i kveld.

Nå skal jeg ha mitt saltbad før jeg går til sengs...

... de små gleder, og i morgen tror jeg både kraft, mot og masse energi kommer til å innta meg!

Etter kirketid skal jeg ut å plukke einer og lage en fin adventskrans på ytterdøra og så skal jeg invitere noen kollegaer fra videregående på gløgg på mandag. Go `natt!

Vet liksom ikke noen annen måte å holde tellinga.... ja, over dagene fram til jul! Ja, både i forhold til dette å være et passe kroppslig, passe sjelelig og et passelig åndelig menneske, midt opp i denne ADVENTSTIDEN, som kan favne det meste, det er`ikke bare enkelt!

I kveld er jeg litt "sæl" etter å ha hørt på "Det skjedde i de dager" av vår prinsesse Martha, Dagsland og Oslo Gospel Choir fra 2002.

Jeg var på denne konserten i Alta da... og en så allminnelig og jordnær prinsesse som klarer å bringe himmelen så nær - gjorde meg glad og sæl også da. Hun og alle de andre som gjorde det da, klarer jamen å gjøre det, også i kveld!

Nå er det akkurat 20 dager igjen, til den STORE festen og feiringen av dette underet Gud selv brakte til jord som en nåde, frelsning av oss som ganske ufrivillig (grunnet kjærlighet av alt...) kom til og takler på ulike måter som "livet" - uten kanskje helt å korrespondere med det helt opprinnelige - SKAPELSEN OG HAM SOM ANTAGELIG STO BAK DET HELE!?

Jeg skal ikke bevise noe - bare fortelle at det er godt å tro på noe. Tvilen er utspekulert og også pengesentrert. Det betyr at noen tjener penger, nettopp på vår tvil. Vi må oppsøke faglighet på dette å leve og ha rett til liv. Spesielt, når vi blir passe gamle, helt ubrukelige og udugelige for et verdslig nytelsessamfunn som bare fremmer eliten som berettigede mennesker, som har rett til liv, verdighet og velferd. Det er rådende politikere som skal bestemme hva mitt og ditt liv er verdt på ulike stadier i livet! En psykolog hevdet i dagens nyheter at slik måtte det være, når det skulle tas stilling til om gamle skulle være berettiget operasjoner eller medisinsk hjelp som kanskje forlenget livet litt, men, kostet mer enn det smakte for samfunnet.

Jeg har bestemt meg for å melde meg ut av dette samfunnet og demokratiet(demon`kratiet) og

og satse totalt på TEOKRATIET!

For å klare å holde meg innenfor datogrensen med mine fire adventhjerter (4.desember) så må jeg avslutte. To døtre har vært oppe til examener i dag med go`magefølelse av å ha bestått. Flott

at de henger med, slik man må - det gjelder jo livsoppholdelse; noe å spise, et sted å bo etc. i overenstemmelse med livslyst, livsutfoldelse, glede - men, også TRO!

Imorgen skal jeg på kirkekonsert i Buksnes kirke med Buksnes kirkekor der jeg har vært med. Et fantastisk kor - som skal få lov til å kile inn max. julestemning i sjel, kropp og ånd. Skal lese min adventsbønn/ dikt : ADVENTBØNN FOR VÅR VERDEN, på søndag i gudstjenesten.

God natt, alle mine barn, barnebarn og dere som ellers følger min blogg. Klæm fra bestemor i Lofoten.

EKTE JULEGLEDE

Måtte alle som feirer jul bli beriket med den rette og ekte julegleden !





To dager i advent har passert, og nedtellinga er begynt fram til jul!
For barn er denne ventetiden lang, for voksne og kvinner i særdeleshet - kommer julen nesten like brått på hvert eneste år. " Det kom som jula på kjerringa, sier vi når noe skjer uventet og raskt.

Adventstiden er etter hvert blitt fylt opp med så enormt mye for både store og små, at vi ofte kommer i tidsklemme for å rekke alt vi prøver å henge oss på. Døgnet er faktisk for kort, og vi sliter ofte dertil med manglende energi på grunn av mangel på dagslys. Vi blir enormt trøtte og uopplagte og faktisk veldig ineffektive. Hvor mye vi rekker/ ikke rekker, det spiller ingen rolle til sjuende og sist. Jula kommer, uansett om vi har rukket alt, eller ingenting av det vi mente å skulle rekke til jul.

I år har jeg ikke satt meg et eneste mål om ting jeg skal ha gjort eller prestere til jul! Men, jeg har ett stort ønske, og det er å få lov til å kjenne meg litt mer i form og å få litt mer ork og energi til å kjenne den ekte julegleden, på barns vis. God natt.