Et voksende og sutrende ego i blått...

Litt tidlig flyter tonene av "Gloria in excelsis Deo" ut i en sen natt der det er vanskelig å sove. Deretter "Away in a Manger" av Sølvguttene. Det er godt å bli minnet på hva dette med jul egentlig bunner i. Vi har vel litt lett for å glemme det i alt vårt styr om egentlig uvesentlige ting. Egoet vårt svulmer opp og blir det helt sentrale i vår tilværelse, noenganger - og kanskje helt spesielt når man innhentes av sykdom. Om jeg bare hadde klart å være mer tålmodig og tapper.

Jo, leddgikta begynner å plage meg med hyppige oppvåkninger, grunner smerter etter å ha seponert både Enbrel-sprøytene og cellegifta. Gjort for å få mitt eget immunforsvar opp å gå litt. Alt har sin pris, det å være fri smerter og symptomer i forhold til leddgikta og`. Men, en må innse å måtte tåle litt smerter, hvis man ikke skal dukke under influensaepedemier bl.a.

Kristin kommenterer i dag på min blogg, at jeg ikke har det helt bra? Jo, jeg har det så bra som det kan forventes at en skal kunne ha det i en situasjon der influensaen har herjet litt lenge. Det tar bare tid å komme på bena igjen...

... og jeg er alene, og vil av hensyn til folk som er litt redd smitte (er jo sannsynligvis ikke smittefarlig lenger) holde litt avstand.

Traff Margrete og Allis på ICA i dag, og de rygget jo litt tilbake når jeg sa at jeg hadde vært dårlig. Forståelig på grunn av all advarsel mot denne influensaen.

Men, også av hensyn til at jeg føler meg svak og lite sosial for tiden. Føler meg som et slags fugleskremsel...

... spesielt når jeg står opp - og lyset ikke rekker lengere enn til en slags aning som kommer først midt på dagen. Å være sin egen sol og sitt eget lys, er vanskelig.

Ellers så hjelper det faktisk å kunne "sutre" litt til noen ved høve...

... slik som igår, der jeg duret inn på jobben til Gisle via Messenger og sikkert forstyrret han like før han skulle på lufta.

Mandag har jeg fått time til røntgenundersøkelse av lungene på Gravdal sykehus. Gikk jo fortere enn forventet...

... men,dagene går ikke fort nok når mørket fysisk og helt virkelighetsnært knuger og en ikke kjenner seg kallet til å fylle dette mørket med et kunstig lys og kjøpejippo fra et kjøpesenter.

Jo, det kommer nok bedre dager snart...

... med julefryd, julefred og juleglede, også for "Mammy Blue."

"Måtte Din gode omsorg,

favne hver sjel med Din fred!

Og gi, at vi aldri glemme -

å prise Deg, takke og be."

Nattanker fra bestemor i Lofoten -

som også ønsker lille Beth velkommen tilbake til sitt forjettede land!