Å åpne konto som "blogger" i min årsklasse, kan nok for mange syBnes lite "stuerent." Jeg ble jo født før midten av det forrige århundre !! Vel, her er jeg likevel, kalt "bestemorblogger" av min eldste datter på 32, med et lite smil om munnen, som jeg ikke bryr meg om å tolke verken til inntekt for å vere positivt eller negativt. Vi litt årstilkomne, skal jo gjerne stille i en egen klasse. Og gjerne merket: FOSSILE! Får meg på en eller annen måte til å trekke en paralell til dette franske ordet FRAGILE - som ofte stod på postpakker før.
Min forståelse av livet er at vi stortsett er den samme fra "vugge til grav." Og inni hver gamle mann og hver årstilkommen kvinne, finnes den samme "lille gutten" og den samme "lille jenta -" selv om livserfaringene på både godt og ondt, har preget oss samtidig som en uunngåelig aldring ytre sett viser at vi ikke er av nyeste modell i livet. Godt at "sjela vår" er polstret av en kropp, slik at vi ikke trengte å bli merket med dette FRAGILE. Et varmt smil til rett tid eller et solstreif av håp i en mørk, blå time - kan få oss til å glemme alt det knuste.
Min tanke er å meddele meg til alle som ønsker å ta del i mine tanker og min verden: Som mor, som bestemor, som venn, som et samfunnsengasjert menneske eller kun som et medmenneske. Noen ganger vil jeg nok vere et spørrende menneske til både det som skjer, og også det som ikke skjer. Jeg vil våge å stille kritiske spørsmål til både den verden vi lever i og i undring om mange ting.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar