Øyeblikkene - full av fullkommen harmoni og glede...
... det er de alene som driver oss fram og gir nødvendig oppdrift. De "små øyeblikkene" på reise i livet!
Lykke og lykkestunder - blir da ikke lenger et mål; men, en måte å reise på - inn i framtiden som vi vet mindre og mindre om - spesielt mot alderdommen.
Et slikt øyeblikk er "nuet" - her, akkurat i denne stunden, gitt meg her og nå. En stille lørdagsettermiddag hjemme hos meg selv i "lyset" - som flommer inn i min lyse og enkle og vennlige stue; en liten oase i hvitt med hvite lingardiner mange grønne, frodige planter og ellers minimalisme rent materielt sett. Det er så absolutt fullkomment - og jeg føler glede: Over stillheten, freden og det å ikke ha altfor ondt i magen! Bare obserbere dette ene; et smertefritt øyeblikk i takknemlighet over livet og relasjonene - som noenganger til og med kan kjennes så altfor kompliserte og så vanskelige.
År for år har jeg mer og mer forsøkt å frigjøre meg fra "ting og tang" og eietrang! Alt dette jeg kanskje skulle bli belemret med og å måtte bekymre meg for - i tillegg til en ikke så altfor god helse.
Så mange bører er lettet fra mine skuldrer i frigjørelsen fra dette med "havesyke" og eiertrang; derfor kan jeg nyte øyeblikkene mer og mer i glede over tilværelsen og gode følelser i øyeblikk; der ingenting lenger hefter og plager - utover dette å ikke ane noe om sin livsskjebne i forhold til helse bl.a.
Det eneste vi egentlig vet helt sikkert, er at "døden" er en naturlig konsekvens av dette å være født til liv og eksistens, og dette at vi som tror "på evig liv " ikke tror på materialismen som måleenhet for hvor vellykket livet vårt er/ var.
"Materiell ting og tang" blir slik kun midler vi brukte på vår reise mot livet og mot nye ukjente MÅL/ DESTINASJONER.
ALT - vi ikke vet i og om livet - blir da en glede og framdrift, og hvor øyeblikk av dette å bare være i stand til å "sense gode og dårlige øyeblikk" - gir reisen mening som som "input" som utfordrer oss til stadig nyskjerrighet og det å delta på "livets arena" - i håp om å vinne/ forsere og overvinne alle odds mot livet. ))
I dag - 34 år etter at jeg fødte min eldste datter Kristin - 2.juli 1977, "vet" jeg ikke noe mer om livet og hva dette gjelder; egentlig! Hennes eksistens på godt og ondt, har brakt meningfullhet i mitt liv - og jeg er enormt gla` i henne, og ønker at hun får en flott og god bursdagsfeiring i Dyfjord - med grilling og kos sammen med mennesker hun har gode relasjoner til. Skulle ha vært der...
Alt i mitt liv; bygger på tro og oppdrift, og jeg tror at TRO ER DET ENESTE SOM KAN BYGGE BRO - inn i en framtid - der vi kan kjenne kjærlighet - tross nederlag til tider: ))
En flott julidag til alle!
Klem fra "bestemor i Lofoten" ...
... i et litt filosofisk hjørne : )))
